• Våler Skurlag er Norske Skogs fabrikk på
Braskereidfoss, to og en halv mil sør for Eleverum
• Tidlig 1974: Arbeiderne får vite at bedriften planlegger
omlegging. Bedriften sier at man bare regner med naturlig avgang
1975
• 29 .januar: Fagforeninga drøfter mulige oppsigelser. Ingen
kvinner får vite noe
• 13. april: Tre kvinner fra høvleriet blir bedt av bedriftsledelsen
om å slutte frivillig. Menn skal inn i jobbene deres. Kvinnene sier
nei
• 15. april: Samtlige kvinner ansatt ved Skurlaget mottar oppsigelsesbrev
i posten. Umiddelbart etter sender de protest om at oppsigelsene er kvinnediskriminerende
• 7. mai: Flertall på allmøte i fagforeninga om at kvinnene
må gå. Voteringsresultat: 105 for, 8 blanke og 35 mot
• 16. mai: Avtale mellom LO og NAF i Oslo om at syv av kvinnene skal
tas tilbake
• 11. juni: Seks kvinner får bekreftelse om at oppsigelsene
er trukket
Tretten kvinner fra Våler sa nei
1975 var det offisielle kvinneåret. Lørdag
15. april samme år ble tretten kvinner ved Våler Skurlag oppsagt.
Fordi de var kvinner.
- Det føltes fryktelig urettferdig. Vi hadde jobba lenge, og vi
hadde meldt oss inn i fagforeninga. Og så måtte vi slutte,
bare fordi vi var kvinnfolk, sier Anna Bølla i dag. Hun er en av
kvinnene som ble oppsagt.
Bedriften valgte å se bort fra prinsippet om at ansiennitet skal
gjelde ved oppsigelse, med velsignelse fra kvinnenes egen fagforening.
Argumentet var at kvinner ble forsørget, til tross for at oppsigelsen
også gjaldt for en av kvinnene som var aleneforsørger for
flere barn.
- Skal vi dømmes til livsvarig ved kjøkkenbenken?
Sigrunn Benterud, talsperson for VålerkvinneneSiste
gang
Dette var slett ikke første gang kvinner ble oppsagt fordi de var
kvinner. Men i Norge skulle det bli siste gang det ble oppgitt som offisiell
grunn for å gi kvinner sparken. For kvinnene ved Våler Skurlag
sa nei. Og fikk store deler av Norge med seg i kampen for kvinners rett
til arbeid. -Heldigvis fikk vi støtteerklæringer fra utrolig
mange forskjellige folk og organisasjoner, sier Anna Bølla. Hun
tror ikke det hadde gått så bra hvis ikke folk rundt hadde
brydd seg.
- Vi er meget fornøyd med kvinnenes arbeidsinnsats.
Jeg tror imidlertid at bedriften, uansett, hadde gått til oppsigelse.
Vi ser det slik at dette nye, avanserte anlegget bør betjenes av
de dyktigste folkene. Når det argumenteres med at det er tatt inn
ungkarer med mindre ansiennitet enn kvinnene, skal vi heller ikke glemme
at disse er potensielle familieforsørgere.
(Økonomisjef Harry Konterud i anledningen oppsigelsen av kvinnene)Støttearbeid
Det ble samlet inn flere tusen underskrifter til støtte for kvinnene,
og de fikk hundrevis av støttebrev fra organisasjoner, lag og fagforeninger
i hele landet. Det finnes sannsynligvis ikke et medlem i Kvinnefronten
som ikke brukte tid på oppsigelsene ved Skurlaget forsommeren 1975.
Tretten kvinner i en liten bygd utenfor Kongsvinger var hovedtema på
møter og stands i hele Norge. På underskriftslistene finnes
personer som nåværende VG-redaktør Olav Versto og LO-leder
Gerd Liv Valla. Saken ble et hett tema i pressen, ikke bare lokalt, men
også i riksdekkende medier.
Uakseptabelt
Klubbledelsen
ved Våler Skurlag ble kalt inn på teppet av LO sentralt, og
de fikk klar beskjed av LO-ledelsen om at det var helt uakseptabelt å
gå bort fra ansiennitetsprinsippet. De som ble ansatt sist, skulle
gå først. Etter å ha blitt utsatt for et voldsomt press
trakk bedriften tilbake oppsigelsene og valgte å følge ansiennitetsprinsippet
likevel. Resultatet var at seks av kvinnene fikk beholde jobben, mens
mannlige kolleger måtte gå. Men det kostet for kvinnene som
fikk jobben tilbake. I løpet av prosessen hadde hundre av deres
mannlige arbeidskamerater gjennomført en ulovlig streik mot dem.
Mens kvinnene og deres støttespillere arbeidet, satte hundre mann
seg på rumpa et helt skift. -De som mente menn burde komme først,
streika mot oss. Det var veldig, veldig ubehagelig, sier Pernille Dammen,
en annen av kvinnene, i dag.
- Jeg ville ikke gråte, men jeg skal
villig innrømme at jeg følte meg nokså kvalm når
flertallet av våre mannlige kolleger etter hvert som stemningen
under allmannamøte steg, både lo og applauderte når
tillitsmennene uttalte seg negativt om våre krav.Sto
imot
I
ettertid har kvinnene jobbet sammen med disse mennene, og de har forsøkt
å forstå og tilgi. - Men de visste hva de gjorde, og det var
en klein ting å gjøre, sier Anna Bølla. Damene skulle
ut og gi plass til menn. Med en nyfødt kvinnebevegelse i ryggen
stod tretten helt alminnelige vålerkvinner imot et voldsomt press.
Det var vedtatt at 1975 skulle være kvinneåret. Kvinnene ved
Våler Skurlag satte det ut i praksis.
Les hele intervjuet med Anna Bølla og Pernille Dammen
Tekst: Kaia Storvik. Foto: Kaia Storvik, Klassekampen
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
