FAKTA:
Fram til 1972 var homofili forbudt ved norsk lov, og temaet var tabubelagt i norsk offentlighet. Men med den gryende kvinnebevegelsen fikk lesbiske og homofile mot til å bryte stillheten. I 1970 sto Karen-Christine Friele offentlig fram som homofil. Neste kvinne ut var forfatteren Gerd Brantenberg. I 1973 debuterte hun med boka «Opp alle jordens homofile», den første norske boka om homofili skrevet under fullt navn.

Opp alle jordens homofile

Gerd Brantenberg var 23 år da hun fant ut at hun var lesbisk. På det tidspunktet var homofili fremdeles forbudt i Norge.

På 1960-tallet var homofile usynlige i det offentlige rom. Det var vanskelig å møte likesinnede, og det var lite litteratur på området. Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48) organiserte homofile og lesbiske. Her var mange registrert under fiktive navn. Alle medlemmene, inkludert formannen, levde i skjul som homoseksuelle. Organisasjonen hadde ikke lov til å annonsere i avisene.

Hemmelig møte
Da Gerd Brantenberg bestemte seg for å ta kontakt med DNF-48, skrev hun et brev til den anonyme adressen: Postboks 1305 Vika. Noen dager senere mottok hun et brev der hun ble bedt om å møte utenfor Møllhausen på Karl Johan påfølgende onsdag med et Dagblad under armen. - Der sto jeg og stirret ut på rush-trafikken, inntil Kim (Karen Christine Friele) dukket opp. På den tiden hadde Forbundet politibeskyttelse, men medlemmenes rulleblad måtte sjekkes nøye, og strengt tatt burde noen gå god for deg før du fikk innpass, forteller Brantenberg.

«I 1973 kom boka få våget å uttale hele tittelen på: «Opp alle jordens homofile» skrevet av Gerd Brantenberg. (…) Denne boka ga ord til en protest, en bevissthet og et perspektiv. Den selvfølgelige retten til å vedstå seg sine følelser og kreve respekt. Og boka slapp løs en befriende latter.» Sidsel Vogt under overrekkelsen av Lesbisk Hederspris i 1989. Vise ansikt
Brantenberg ville ikke godta usynliggjøringen. Noen måtte vise ansikt. Slik ble hun en av to kvinner som sto fram som de første åpne homofile i Norge. Mens hun var bosatt i Danmark i 1972, deltok hun på et «hjemme-hos»-intervju i den danske avisa søndags-BT sammen med sin daværende kjæreste. Avisa hadde et opplag på en million, og artikkelen om jentekjærestene ble førstesidestoff. Slik ble hun kjent som homofil i Norge. Året etter kom debutromanen, «Opp alle jordens homofile».
«Det er ikke vi som føler annerledes, eller vi som ikke føler annerledes – det er VI SOM FØLES ANNERLEDES av andre. Behandles man annerledes, blir man selvfølgelig annerledes. Blir man utstøtt, handler man deretter. En undertrykt gruppe er alltid annerledes. (Fra «Opp alle jorden homofile»)
Kampskrift
- Boka var et homopolitisk kampskrift. Det var en indre eksplosjon fra min side. Jeg var jo den første som offentlig sto fram og fortalte om min erfaring som homofil i bokform, forteller Brantenberg. Opp alle jordens homofile var en bok som burde ha ført til debatt. Sett i forhold til sin tid var den svært provoserende. Brantenberg skildrer hvordan det var å være skjult «homo» på 1960-tallet – og om å gjøre opprør mot det. Hovedpersonen i boka nekter å se sin kjærlighet til kvinner som en personlig konflikt, og hun nekter å tie. Problemet var at nesten ingen ville skrive om de homofile. Aftenposten hadde i det hele tatt problemer med å sette ordet homofili på trykk. - Det mest slående var at boka ble møtt med den tausheten den var et opprør mot, forteller Brantenberg i dag.
Gerd Brantenberg har blant annet skrevet «Egalias døtre», Norges største internasjonale boksuksess på 1970- og 80-tallet.
Sirkulerte heftig
«Opp alle jordens homofile» solgte i 800 eksemplarer det første året, og den fikk ingen betydelige anmeldelser. Men at boken fikk lite offentlig oppmerksomhet, betydde ikke at den ikke ble lest. Eksemplarene som ble solgt, sirkulerte heftig blant Oslos homobefolkning, og da Brantenberg vendte hjem etter tre års opphold i Danmark i 1974, visste alle i homoverdenen hvem hun var.

Les intervju med Gerd Brantenberg

Tekst: Marte Ryste. Foto: Klassekampen, Nina S. Strand