DEL 2 AV SAKEN:

I kommunestyresalen i Asker ble frontene hardere da kvinneflertallet inntok sine plasser januar 1972.

Partipisken
Kvinnene ble møtt med partipisken, spesielt i de største partiene. De ble overvåket av mennene og fikk ikke lov å samarbeide med kvinner i andre partier. Ble slikt samarbeid oppdaget, måtte de stå skolerett for partiledelsen. Likevel var det naturlig for dem å samarbeide. Spesielt blant dem som hadde sittet i kommunestyret i perioden før «kuppet». Kvinnene observerte hvordan mennene snakket sammen på tvers av partiene, og hvor salige de var i blikket da de kom samlet ut fra toalettet. Det var nemlig der, blant pissoarene, at viktige politiske saker ble avgjort. Slik innså de at kvinnene også måtte drive taktisk spill. Og de tok mennenes egne våpen i bruk. Nå ble også dametoalettet et åsted for politiske avgjørelser. Det utviklet seg vennskap på tvers av partigrensene, og do-møtene ble utvidet til hemmelige møter i biler sene nattetimer. Etter kommunestyremøter, eller møter i råd og utvalg, satt de sammen i sine biler til langt over midnatt og diskuterte politikk.

Vi skapte holdningsendringer. Men mye er ugjort. Og mye er glemt. Derfor trenger vi fortsatt kjempe for våre rettigheter og likheter, sier Berit Ås i
dag.

Kjøkkenmøter
Ved sjutida, tidlig søndag morgener, møttes også Marie Borge Refsum og Berit Ås, hjemme på kjøkkenet hos Berit i Asker. Det var den eneste tida på døgnet mannlige partikolleger ikke så dem, ektefellene ikke krevde oppvartning, og ungene ikke trengte mors oppmerksomhet. Her la de politiske slagplaner, og de lærte seg politiske strategier og spillet bak spillet for å få sine synspunkter igjennom. Barnehager og trafikksikkerhet var noen av sakene som sto øverst på prioriteringslista. I flere år hadde de sett barn bli drept i trafikken i Asker, fordi skoleveiene var farlige. Kravet var trygge barnehager og gang- og sykkelveier.

Mødrenes ansvar
Men de fleste mennene i formannskapet mente trafikksikring var unødvendig bruk av ressurser, og uansvarlig bruk av skattebetalernes penger. De hadde helt andre tiltak for å redusere antall ulykker. Mennene hevdet at mødrene kunne følge sine barn til skolen. Og ikke slippe dem alene langs veien. Samtidig spredde Trygg Trafikk en plakat som viste en liten gutt inneklemt mellom to store lastebiler. I teksten sto det «Hvor er mor?». Til slutt fikk kvinnene igjennom et prinsippvedtak om at ingen veier skulle planlegges, uten at det ble planlagt gang- og sykkelvei samtidig. Det var et historisk vedtak. Også når det gjaldt bygging av barnehager, hadde flertallet av mennene liten forståelse for kvinnenes syn.

Det som er vanskelig å forstå nå er hvordan «kvinnekuppet»kunne få så mye negativ oppmerksomhet, mens de 22 kommunene i landet hvor ikke en eneste kvinne fikk plass i kommunestyret, ikke ble omtalt. Det var ingen som skrev at de var blitt kuppet av menn. Marie Borge Refsum

Barn i barhytter
- Argumentene mot våre standpunkter var mange. Menn sa at barn kunne bygge barhytter, i stedet for å være i barnehage, forteller Refsum fra Høyre.
Mannsbastionene i de to største partiene forsøkte også å splitte kvinnene med såkalte ideologiske argumenter. Menn i Arbeiderpartiet fortalte «sine» kvinner hvor urimelig det var å bruke skattepenger på tiltak som bare ville gi de pelskledde borgerlige kvinnene mulighet til å gå på konditori eller spille bridge. De konservative mennene oppviglet til moralsk forargelse over sosialistkvinner som bare ville ha jobb for å skaffe seg vaskemaskin og TV. Dessuten var kvinnens plass i hjemmet. Slik var det, og slik burde det bli. Men på dette spørsmålet var det tverrpolitisk enighet blant kvinnene. Ved en budsjettforhandling, hvor finansmannen truet med at sykehjem ville gå tapt hvis kvinnene tvang igjennom barnehageutbygging, skar kvinnene i budsjettet til teknisk etat i stedet. Det hadde aldri skjedd tidligere. Gjennom flertallsmakten fikk kvinnene sikret et historisk viktig vedtak om at det skulle bygges en kommunal barnehage hvert år i den kommende tiårsperioden. Bye, Borge Refsum, Bjerke Anderssen og Ås følte de fikk til mye i perioden med kvinneflertall, men også at de mistet en del. Selvfølgelig var det også mange saker der kvinnene var splittet.

Denne historien er satt sammen av Marte Ryste på grunnlag av boka Kvinnekuppet i Asker skrevet av Irene Mårdalen, samt artikkelen «Kvinnekuppet i Asker», av Irene Mårdalen, Asker og Bærums Budstikke 7. juli 1994.