Skoleguiden - Krisesentre

Fakta i dag:
• i dag finnes det 51 krisesentre i Norge, fordelt på alle landets fylker
• i 2001 var 2316 kvinner og 1813 barn innom krisesentrene, de var der i til sammen 79 883 overnattingsdøgn. I 57 prosent av tilfellene var mishandleren enten ektefelle eller samboer
• landets første voldtektssenter ble åpnet ved Oslo legevakt i januar 1986. I løpet av det første året senteret var åpent, mottok og behandlet man 141 voldtektsofre, 131 kvinner og 10 menn
• 70 prosent av alle voldtektsanmeldelser henlegges. Bare 1 prosent fører til domsavsigelse
(Kilder: Krisesentersekretariatet, SSB)

ikke et privat problem

Kvinner som kom sammen gjennom kvinnebevegelsen på 1970-tallet, fant ut at de hadde felles erfaringer det kunne være godt å lufte. De så at den volden flere hadde vært utsatt for hjemme, ikke var et privat og enestående problem, men at mange hadde opplevd det samme.

Kvinnebevegelsen så på vold mot kvinner som et samfunnsproblem og et resultat av det skjeve maktforholdet mellom menn og kvinner. Derfor krevde de offentlig støtte til sentre som kunne hjelpe kvinner som ble mishandlet eller truet. Første steg på veien var en krisetelefon. Gjennom den ble vold mot kvinner dokumentert og etter hvert et tema i den offentlige debatten.

Slik var det flere og flere mishandlede kvinner som torde å stå fram. Nordens første krisesenter ble åpnet i Oslo i 1978. Etter dette tok kvinnegrupper i resten av landet initiativ til å etablere krisesentre lokalt.

refleksjonsspørsmål
Hva er grunnen til at noen menn bruker vold mot medlemmer av familien sin? Er menn ondere enn kvinner?
Finnes det andre typer vold enn den fysiske? Finnes det kvinner som bruker vold?

«Kvinnemishandling» er et relativt nytt begrep innen strafferetten. Ved Oslo politikammer ble denne betegnelsen ikke tatt i bruk før i 1979/80. Før dette omtalte politiet vold mot kvinner som «husbråk», og disse sakene ble sjelden tatt opp og sett på som alvorlige i straffeapparatet. Først med kvinnebevegelsens synliggjøring av volden mot kvinner i hjemmet og deres krav om krisesentre, fikk man øynene opp for at det dreide seg om et samfunnsproblem.


Ny kvinnebevegelse Feminister før og nå 8. mars Kvinners rett til arbeid Selvbestemt abort Seksualitet. Porno Endret syn på familien Vold og krisesentre Kvinner inn i politikken Likestillingpolitikk Synliggøring av lesbiske Minoritetskvinner Ung feminisme i dag Ressurser les mer i kampdager Camilla krisesenter åpnes Temadel - krisesentre På besøk på Indre Østfold krisesenter	KRISESENTRE Fakta i dag: • i dag finnes det 51 krisesentre i Norge, fordelt på alle landets fylker • i 2001 var 2316 kvinner og 1813 barn innom krisesentrene, de var der i til sammen 79 883 overnattingsdøgn. I 57 prosent av tilfellene var mishandleren enten ektefelle eller samboer • landets første voldtektssenter ble åpnet ved Oslo legevakt i januar 1986. I løpet av det første året senteret var åpent, mottok og behandlet man 141 voldtektsofre, 131 kvinner og 10 menn • 70 prosent av alle voldtektsanmeldelser henlegges. Bare 1 prosent fører til domsavsigelse (Kilder: Krisesentersekretariatet, SSB) ikke et privat problem Kvinner som kom sammen gjennom kvinnebevegelsen på 1970-tallet, fant ut at de hadde felles erfaringer det kunne være godt å lufte. De så at den volden flere hadde vært utsatt for hjemme, ikke var et privat og enestående problem, men at mange hadde opplevd det samme. Kvinnebevegelsen så på vold mot kvinner som et samfunnsproblem og et resultat av det skjeve maktforholdet mellom menn og kvinner. Derfor krevde de offentlig støtte til sentre som kunne hjelpe kvinner som ble mishandlet eller truet. Første steg på veien var en krisetelefon. Gjennom den ble vold mot kvinner dokumentert og etter hvert et tema i den offentlige debatten. Slik var det flere og flere mishandlede kvinner som torde å stå fram. Nordens første krisesenter ble åpnet i Oslo i 1978. Etter dette tok kvinnegrupper i resten av landet initiativ til å etablere krisesentre lokalt. er det likestilling i norge? Ja. Fordi alle har like muligheter. Gutt, 15 år refleksjonsspørsmål Hva er grunnen til at noen menn bruker vold mot medlemmer av familien sin? Er menn ondere enn kvinner? Finnes det andre typer vold enn den fysiske? Finnes det kvinner som bruker vold? «Kvinnemishandling» er et relativt nytt begrep innen strafferetten. Ved Oslo politikammer ble denne betegnelsen ikke tatt i bruk før i 1979/80. Før dette omtalte politiet vold mot kvinner som «husbråk», og disse sakene ble sjelden tatt opp og sett på som alvorlige i straffeapparatet. Først med kvinnebevegelsens synliggjøring av volden mot kvinner i hjemmet og deres krav om krisesentre, fikk man øynene opp for at det dreide seg om et samfunnsproblem. Tekst: Nina Castracane Selvik

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN. - 03.27.2003