Les mer i kampdager

KVINNEBEVEGELSEN

Fakta i dag:
• av organisasjonene som nevnes under er det bare Kvinnefronten som fortsatt eksisterer. I dag er det ca 300 medlemmer i Kvinnefronten, mens på det høyeste lå medlemstallet på ca 3-4000. Medlemstallet har gått gradvis nedover. De fleste som melder seg inn i Kvinnefronten nå er under 30 år
• de fleste partiene har kvinnepolitisk arbeid organisert i form av egne utvalg eller organisasjoner. Kvinnepolitisk utvalg i Arbeiderpartiet har egne sider på nettet: www.feminist.no, mens for eksempel kvinnearbeidet i Høyre er organisert i et kvinnenettverk som er presentert her. 
• noen av ungdomspartiene har også egne jentegrupper. Det er for eksempel tilfelle for Rød Ungdom.  I Sosialistisk Ungdom finnes et jentepolitisk utvalg man kan komme i kontakt med ved å ringe SU eller oppsøke deres hjemmeside

EN NY BEVEGELSE VOKSER FRAM
Den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet i Norge oppsto ikke fra intet. I hele den  vestlige verden var noe i gjære. Det hele begynte i USA, der såkalte nyfeminister organiserte seg og stilte krav, blant annet til fri abort. Bevegelsen spredte seg til  Europa og kom til sette varige spor i samfunnet. Deltakerne hadde følelsen av at de kunne forandre verden og gjøre den bedre. Forhåpningene blant feministene var store og kravene også. 

Temaer som tidligere var forbeholdt privatsfæren, ble satt på dagsorden, som vold i hjemmet, arbeidsfordelingen mellom kvinner og menn i familien, seksuelt press osv. Et hovedslagord var «Det personlige er politisk». Feministene i Norge fikk navnet «den nye kvinnebevegelsen» – de fulgte i sporene etter kvinnesakskvinnene som allerede i 1880-årene hadde startet kampen for stemmerett for kvinner. Den nye kvinnebevegelsen besto av flere politiske og ideologiske retninger, og forskjellige grupperinger og organisasjoner arbeidet hver for seg, men også sammen i perioder. 

DE VIKTIGSTE GRUPPENE VAR:
Nyfeministene startet opp i 1970. De var direkte inspirert av de amerikanske feministene, og var en løst sammensatt bevegelse som besto av  bevisstgjøringsgrupper. Her møttes de for å dele sine erfaringer som jenter og kvinner, studenter, arbeidstakere og mødre. Både enkeltmedlemmer og grupper var forskjellige og hadde full rett til å innta forskjellige standpunkter. Nyfeministene kjempet blant annet for bygging av barnehager, likelønn, større politisk innflytelse og retten til å bestemme over sin egen kropp. «Spontane» aksjoner, som i virkeligheten ofte var godt planlagt, vekket oppsikt og debatt. Kvinnefronten ble startet våren 1972, etter initiativ fra radikale i Studentersamfunnet i Oslo. Fienden var ikke mennene, mente initiativtakerne. Tvert om, kvinner og menn hadde en felles fiende: kapitalismen. 

Kvinnefronten var organisert på tradisjonell måte med politiske styrer. Fra starten av var organisasjon tverrpolitisk på venstresiden, men de ble kritisert for å ligge for nært opp til AKP (Arbeidernes Kommunistiske Parti). Stadige diskusjoner om den politiske linjen førte til utmeldelser, og i 1975 kom en alvorlig splittelse. I 1976 ble en ny organisasjon etablert, Brød og Roser, med utgangspunktet i feminister som hadde meldt seg ut av Kvinnefronten.
er det likestilling i norge?
Nei. Fordi jenter og gutter/kvinner og menn i Norge har ulike egenskaper og blir dermed behandlet forskjellig. Noen ganger til fordel for menn, og noen ganger til fordel for kvinner. 
Gutt, 16 år

refleksjonsspørsmål
Hvorfor tror du at færre organiserer seg i feministiske bevegelser nå enn på 1970-tallet? Er det nødvendig med feministisk organisering? Hva kan fordelene med organisering være? Finnes det andre måter å være politisk engasjert og aktiv?

I 1982 startet verdens første kvinneradio, RadiOrakel sine sendinger fra Oslo.
 


© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN. - 08.11.2003