Skoleguiden - Mioritetskvinner

Fakta i dag:
• minoritetskvinner og media: i en undersøkelse MiRA-senteret utførte i 2000, fant de følgende: fortsatt dominerer en stereotyp fremstilling av minoritetskvinner i de landsdekkende avisene: I de fleste sakene ble kvinnene fremstilt som tause og passive, og over halvparten av innslagene handlet om tvangsekteskap, hodeplagg, sex, vold mot kvinner, omskjæring eller religion
• på den annen side registrerte de også en betydelig økning i stoff som viser ressurssterke minoritetskvinner (blant annet innenfor politikk og underholdning)
(Kilde: Fakhra Salimi: «Odins kvinner setter farge på Norden»)

se på oss - vi er også del av det norske samfunnet
I de siste årene har flere modige jenter med innvandrerbakgrunn tatt til orde i mediene. For eksempel Shabana Rehman, som journalist og stand-upkomiker, og

Kadra, som startet debatten om omskjæring av kvinner høsten 2000. Vi har fått innblikk i en virkelighet som kanskje ikke var så kjent for oss.

Det handler om følelsen av å rives mellom to kulturer, om å bli møtt med fordommer og plassert i stereotyper [hva betyr det?], og om alvorlige overgrep noen jenter med minoritetsbakgrunn opplever, som omskjæring og tvangsekteskap. Det er ikke første gang kvinner med innvandrerbakgrunn setter ord på sine erfaringer i Norge. Kvinner fra asiatiske og afrikanske land kom hit på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 70-tallet, som billig arbeidskraft eller i følge med sine menn. Både kvinnene og mennene ble i stor grad «outsidere» i det norske samfunnet, men kvinnene følte en dobbel diskriminering: både som kvinner og fremmedkulturelle.

På bildet: Fakhra Salimi, leder på Mira-senteret

Åttiårene ble synliggjøringens tiår for minoritetskvinner. De organiserte seg ien bred bevegelse på tvers av kulturer og ideologier. Foreign Women’s Group, som i dag er MiRA-senteret, ble startet i 1979. Minoritetskvinnene jobbet samtidig med den norske kvinnebevegelsen.

er det likestilling i norge?
Det er vel bedre enn i mange andre land, men allikevel er det ikke helt likestilling i Norge. Som for eksempel i flere yrker får mennene bedre betalt enn kvinner. I andre tilfeller har kvinner lettere for å få jobb enn menn.
Jente, 15 år

refleksjonsspørsmål
Hva slags forestillinger finnes om jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn i dag? Hva er de basert på?
Hvorfor lager vi stereotypier? Og hva går tapt hvis vi stadig forenkler?

Når innvandrere kommer til Norge har de få rettigheter ifølge norsk lov. Loven er nemlig slik at innvandrere først får selvstendig juridisk status etter at de har vært tre år i Norge. Inntil da faller de under utlendingsloven. Dette får spesielle følger for kvinner som kommer til Norge gjennom familiegjenforening, for oppholdsgrunnlaget deres er ekteskapet. De får ikke noen selvstendig oppholdstillatelse før etter de tre årene. Derfor hender det at en kvinne med en voldelig mann, ikke tør å gå fra ham før etter hun har vært tre år i Norge, av frykt for å bli kastet ut av landet. Dette til tross for at innvandrerkvinner som blir utsatt for mishandling av sine menn, nå får oppholdstilllatelse gjennom en ny paragraf. Men hele bevisbyrden ligger på henne. (Kilde: Mira-senteret)


Ny kvinnebevegelse Feminister før og nå 8. mars Kvinners rett til arbeid Selvbestemt abort Seksualitet. Porno Endret syn på familien Vold og krisesentre Kvinner inn i politikken Likestillingpolitikk Synliggøring av lesbiske Minoritetskvinner Ung feminisme i dag Ressurser les mer i kampdager Temadel - minoritetskvinner Kampen for å bli sett: Fakhra Salimi Samiske kvinner	MINORITETSKVINNER Fakta i dag: • minoritetskvinner og media: i en undersøkelse MiRA-senteret utførte i 2000, fant de følgende: fortsatt dominerer en stereotyp fremstilling av minoritetskvinner i de landsdekkende avisene: I de fleste sakene ble kvinnene fremstilt som tause og passive, og over halvparten av innslagene handlet om tvangsekteskap, hodeplagg, sex, vold mot kvinner, omskjæring eller religion • på den annen side registrerte de også en betydelig økning i stoff som viser ressurssterke minoritetskvinner (blant annet innenfor politikk og underholdning) (Kilde: Fakhra Salimi: «Odins kvinner setter farge på Norden») se på oss - vi er også del av det norske samfunnet I de siste årene har flere modige jenter med innvandrerbakgrunn tatt til orde i mediene. For eksempel Shabana Rehman, som journalist og stand-upkomiker, og Kadra, som startet debatten om omskjæring av kvinner høsten 2000. Vi har fått innblikk i en virkelighet som kanskje ikke var så kjent for oss. Det handler om følelsen av å rives mellom to kulturer, om å bli møtt med fordommer og plassert i stereotyper [hva betyr det?], og om alvorlige overgrep noen jenter med minoritetsbakgrunn opplever, som omskjæring og tvangsekteskap. Det er ikke første gang kvinner med innvandrerbakgrunn setter ord på sine erfaringer i Norge. Kvinner fra asiatiske og afrikanske land kom hit på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 70-tallet, som billig arbeidskraft eller i følge med sine menn. Både kvinnene og mennene ble i stor grad «outsidere» i det norske samfunnet, men kvinnene følte en dobbel diskriminering: både som kvinner og fremmedkulturelle. På bildet: Fakhra Salimi, leder på Mira-senteret Åttiårene ble synliggjøringens tiår for minoritetskvinner. De organiserte seg ien bred bevegelse på tvers av kulturer og ideologier. Foreign Women’s Group, som i dag er MiRA-senteret, ble startet i 1979. Minoritetskvinnene jobbet samtidig med den norske kvinnebevegelsen. er det likestilling i norge? Det er vel bedre enn i mange andre land, men allikevel er det ikke helt likestilling i Norge. Som for eksempel i flere yrker får mennene bedre betalt enn kvinner. I andre tilfeller har kvinner lettere for å få jobb enn menn. Jente, 15 år refleksjonsspørsmål Hva slags forestillinger finnes om jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn i dag? Hva er de basert på? Hvorfor lager vi stereotypier? Og hva går tapt hvis vi stadig forenkler? Når innvandrere kommer til Norge har de få rettigheter ifølge norsk lov. Loven er nemlig slik at innvandrere først får selvstendig juridisk status etter at de har vært tre år i Norge. Inntil da faller de under utlendingsloven. Dette får spesielle følger for kvinner som kommer til Norge gjennom familiegjenforening, for oppholdsgrunnlaget deres er ekteskapet. De får ikke noen selvstendig oppholdstillatelse før etter de tre årene. Derfor hender det at en kvinne med en voldelig mann, ikke tør å gå fra ham før etter hun har vært tre år i Norge, av frykt for å bli kastet ut av landet. Dette til tross for at innvandrerkvinner som blir utsatt for mishandling av sine menn, nå får oppholdstilllatelse gjennom en ny paragraf. Men hele bevisbyrden ligger på henne. (Kilde: Mira-senteret) Tekst: Nina Castracane Selvik. Foto: Nina S. Strand

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN. - 03.27.2003