ELEVGUIDEN OG LÆREPLANEN

1. Fra Læreplanverket for den 10. årige grunnskolen (8.-10. klasse)
a. Historie - hovudlinjer frå om lag 1750 og fram til vår tid

Fra hovedmomenter 8. klasse: 
I opplæringa skal elevane: 
- vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia. Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla. Bli kjende med hovuddrag ved utviklinga av dei andre nordiske samfunna 

Fra hovedmomenter 10. klasse:
I opplæringa skal elevane 
- arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten. Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet. Kartleggje hovuddrag ved utviklinga i dei andre nordiske landa 
- diskutere og vurdere normer for seksualitet, samliv og ekteskap og partnarskap. Drøfte likestilling mellom kjønna, seksuell identitet, abort, fosterdiagnose og samanhengen mellom genteknologi, medisinske nyvinningar og etiske val 
- arbeide med og utforske ulike typar medium. Øve seg i å ta stilling til ulike typar påverknad, press og reklame. Gjere seg kjende med kva den nye informasjonsteknologien gjer mogleg, og kva verknader han kan få 

b. Kristendomskunnskap med religions- og livsynsorientering

Hovedmomenter for 8. klasse: 
Filosofiske tolkninger av mennesket, verdier og normer
I opplæringen skal elevene drøfte etiske konflikter og valg knyttet til spørsmål om 
- forbruk og livsstil i vårt moderne samfunn 
- seksualitet, identitet, samliv, heterofili og homofili 
- likestilling, likeverd 

c. Norsk

Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse:
Lytte og tale 
Elevane skal utvikle evna til å lytte, oppleve, vurdere og gi relevant tilbakemelding, lære å ta ansvar for si eiga utvikling og hjelpe andre i deira utvikling. Dei skal kunne delta i meiningssøkjande, utprøvande og etterprøvande samtale, diskusjonar og møte, og slik kunne utvikle seg til aktive og konstruktive samfunnsborgarar. (…) Elevane skal kunne uttrykkje seg i ulike sjangrar, i ulike situasjonar og for ulike formål. Dei skal bruke munnlege medium aktivt og ha ei medviten holdning til innhald, bruksmåtar og verkemiddel.

8. klasse:
- bruke språket til utprøvande samtale, blant anna om ansvar og fridom, ærlegdom og svik, om konfliktar og om å vere sakleg og usakleg. Arbeide med innlevande og kritisk lytting, improvisasjon og rollespel 
- leggje fram fagstoff i grupper eller i klassen, gi og få konstruktiv tilbakemelding 
- få røynsle i å vere aktivt med i meir formelle møte og diskusjonar, bli kjende med omgrepa innlegg og replikk, ta notat og lage referat frå diskusjonar 

Lese og skrive 

I opplæringa skal elevane 
- skrive utgreiingar, debattinnlegg og artiklar til ulike mottakarar. Vere aktivt med i å finne skrivetema som engasjerer. Oppleve at lesing og skriving utfyller kvarandre også i fagleg arbeid, og erfare verdien av idémyldring, stikkord, tankekart, spørsmål og liknande 

9. klasse:
Lytte og tale 
I opplæringa skal elevane 
- ta opp dagsaktuelle spørsmål og andre tema dei er opptekne av, til kritisk og etterprøvande samtale. Utvikle ein idé, grunngi, tale for og forsvare eit standpunkt 
- vurdere etiske og estetiske sider ved utval og fokus i musikkvideoar og ungdomsprogram på fjernsyn 

2. L97 generell del

Det meningssøkende menneske
- kristne og humanistiske verdier
Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme videre i sin egen vokster, og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig. Oppfostringen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Den skal vise kunnskap som en skapende og omformende kraft, både til personlig utvikling og humane samkvemsformer. 

Det skapende menneske
- vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev
Øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte krever trening av tre egenskaper: 
- evnen til undring og å stille nye spørsmål, 
- evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og 
- evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder. 

Det samarbeidende menneske
- erfaring fra arbeid der gjensidig avhengighet krever disiplin, og der egen innsats påvirker resultatet av andres. Dette fordrer utvikling av ferdigheter til organisering: evne til å samordne virksomhet, lede aktiviteter, følge direktiver, foreslå alternative løsninger. 

Det integrerte menneske
Opplæring har en rekke tilsynelatende motstridende formål: 
- å bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens omtanke for andre - og gi evne til å stikke sin egen kurs; 
-å gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens landevinninger - og om samtidens kriser og muligheter; 
- å skape bevissthet om hvordan vår tid og vår hverdag er bestemt av tidligere generasjoners valg - og om de føringer vi legger for kommende generasjoner; 
- å gi fakta nok til å fatte og følge den løpende samfunnsdebatt - og formidle verdier som kan veilede i de valg som ny kunnskap åpner for; 
- å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig argumentasjon - og oppøve kritisk sans til å gå løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger og bestående ordninger; 

3. Læreplan for videregående opplæring

a. Norsk
Innhald og mål: 
Norsk er eit grunnleggjande fag i allmenndanninga. Ikkje berre har det stor eigenverdi, men det grip også over i dei andre faga. Vi tenkjer gjennom språket, og det å meistre morsmålet er ein føresetnad for å kunne formulere tankar og kjensler, og det er grunnlaget for all læring. 
Det er også grunnlaget for å kunne utvikle personleg og kulturell identitet, etisk og estetisk sans og evna til å orientere seg i samfunnet. Gjennom faget skal elevane få kunnskap om norsk litteratur og kultur, om språk og samfunn, om liv og arbeid, om kulturtradisjonar og massemedium. Dei skal kunne sjå linjene i utviklinga og også få syn for korleis norsk kultur inngår i ein større kulturfellesskap.
Norsk er eit språk- og tekstfag som omfattar kunnskap om språket som system og språket i funksjon gjennom skriftlege og munnlege tekstformer som er og har vore vanlege i vår kultur. Dette gjer at norsk blir eit svært omfattande fag med rom for mange ulike aktivitetar og eit vidt tekstmateriale. Føremålet er at elevane skal lære av og om språk og litteratur i eit samspel mellom kunnskapsstoffet, tekstmaterialet og arbeidsmåtane i faget. Faget må i størst mogleg grad framstå som ein heilskap for elevane, og det må også vere knytt til studieretninga som elevane går på.

Kulturarven
Norskfaget er ein viktig formidlar av den nasjonale kulturarven. Faget har som ei sentral oppgåve å formidle innsikt i norsk språk og litteratur frå norrøn tid og opp til vår tid. I faget skal elevane få møte viktige verk av høg litterær kvalitet, som gir elevane ein kulturhistorisk dimensjon, overfører kunnskap frå fortida og utviklar eit kollektivt medvit. Opplæringa skal skape innsikt i vårt eige, om verdiar, idear og førestillingar som er viktige for den norske veremåten, og om nokre av dei mange referansane som litteraturen i vid meining har gitt oss. På den måten kan kulturarven gi oss ei felles referanseramme som er grunnlaget for god kommunikasjon, felles oppleving og forståing av kultur og samfunn.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment
2.1 Felles mål for modul 1 og 2
Elevane skal
- kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i
- kjenne og kunne nytte fagtermar frå yrkesområdet sitt i sakprosatekstar
- kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder
-kunne planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid

b. Samfunnslære
Videregående kurs I
Felles allment fag for alle studieretninger

Mål 3
Elevene skal kunne drøfte utfordringer og ansvar i samliv og i samfunnet
Hovedmomenter
Elevene skal
- ha kunnskap om sosialisering og kunne utvikle en ansvarlig holdning i samhandling med andre
- kunne drøfte familiens og det offentliges ansvar for barns oppvekstvilkår
- ha kunnskap om kjønnsroller og normer for samliv
- kunne drøfte etiske sider ved å inngå et samliv og konsekvenser av samlivsbrudd
- kjenne lover og regler om ekteskap, samboerskap, partnerskap, skilsmisse og barnsrettigheter

Mål 5 
Elevene skal ha kunnskaper om makt- og bytteforhold og forstå hvordan sosial ulikhet oppstår
Hovedmomenter 
Elevene skal
- ha kjennskap til ulike oppfatninger av makt og former for maktanvendelse på ulike nivåer i samfunnet
- kjenne til ulike prinsipper for fordeling og kunne se fordeling som en grunnleggende politisk og økonomisk prosess knyttet til makt og beslutninger
- kunne bruke lagdelings- og klassemodeller i analyse av sosial ulikhet og mobilitet
- kunne gjøre rede for sosial ulikhet ut fra kjønn, alder, etnisk og sosial tilhørighet 

c. Nyere historie

Mål 1 
Elevene skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsendringer i Norge og kunne sette dem inn i en nordisk og global sammenheng 
- kunne forstå endringer i bosettingsmønster, familieformer og hverdagsliv og kunne se hvordan historien former egen identitet 

d. Samfunnskunnskap
Felles mål for studieretningsfaget samfunnskunnskap 
Elevene skal
- kunne drøfte samfunnsspørsmål ut fra ulike politiske, økologiske, kulturelle, økonomiske og etiske perspektiver 
- utvikle evne til å se og formulere problemstillinger og kunne finne og strukturere informasjon ut fra en problemstilling 
- ha kunnskaper om hvordan samfunn er bygd opp, ha innsikt i viktige samfunnsprosesser og kunne sammenligne ulike kulturer 
- ha kunnskaper om samspillet mellom individ og samfunn, kunne drøfte hvordan mennesket kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar 
- kunne delta i diskusjoner om sentrale samfunnsspørsmål og utvikle evnen til kritisk tenkning 
- kunne bruke informasjonsteknologi som hjelpemiddel til å få kunnskap om faglige problemstillinger