FORSLAG TIL LÆRINGSOPPLEGG

1. FEMINISTER FØR OG NÅ
Prosjektarbeid: Veggavis der man presenterer en feminist fra skoleguiden, evt en annen norsk eller utenlandsk feminist.

2. 8. MARS
Gruppearbeid: Klassen deles inn i grupper på 3-5. Hver gruppe skal tenke ut to paroler til 8. mars tog. Eventuelt kan man tenke seg at det også fantes en mannedag, og at halvparten av gruppene tenker ut to paroler til et mannedagsdemonsstrasjonstog. Gruppene skriver parolene sine på tavla og argumenterer for dem. 

Diskusjon i klassen: Hvorfor har oppslutningen om 8. mars sunket. Er det engasjementet som har blitt mindre, eller markerer man sine standpunkt på andre måter i dag? 

Diskusjon i klassen: Hvilke av parolene fra 1970-tallet har fortsatt aktualitet i dag? Parolene kan sammenlignes med årets paroler hvis 8. mars-arbeidet legges til mars.

Paroler på 1970-tallet var: 
1972: Lik rett til arbeid og utdanning 
Full dekning av daginstitusjonar og fritidsheimar nå! 

1973: Arbeidsplasser der kvinnene bor 
Nei til kjønnsdiskriminering i lærebøkene 
Dette er vår dag – morsdagen er varehandelens dag 

1974: Lik rett og mulighet til arbeid og utdanning Selvbestemt abort nå! 

1978: Nei til salg av kvinner – vekk med pornoen! Støtt frigjøringsbevegelsen i Eritrea 

3. KVINNERS RETT TIL ARBEID
Lag en undersøkelse i klassen: Alle svarer på spørsmålet: Hva slags jobb ønsker du? Gjerne på en lapp og anonymt, bare markert med kjønn. Systematiser svarene under rubrikkene jente/gutt. Finnes det kjønnsforskjeller? 

Diskusjon i klassen: Finnes det typiske kvinne- og mannsyreker, og i tilfelle hvorfor. 

Likestillingssenteret har foreslått at fedrekvoten utvides til tre måneder innenfor den allerede eksisterende fødselspermisjonstiden (12 måneder med 80 % lønn). Slik ordningen er i dag (2003), er tre måneder forbeholdt moren og en måned forbeholdt faren. De resterende månedene kan foreldrene dele som de vil, men praksis er nesten alltid at mor tar disse månedene. 

Hva syns du om at fedrekvoten utvides? Er det nødvendig for å få menn til å ta en større del av fødselspermisjonen.

4. SELVBESTEMT ABORT
Gruppearbeid: Skaff materiale med ulike syn på abort. Lag en utstilling/veggavis i klassen der de ulike synene kommer fram.

5. SEKSUALITET. PORNO
Diskusjon i klassen: Omtaler man jenter og gutter forskjellig? Hvordan blir jenter og gutter som kliner med mange eller ligger med mange karakterisert? Ordene kan skrives ned, for så å systematiseres under plussord og minusord. Finnes det noen kjønnsforskjeller? Hva betyr ordene? Hvorfor brukes de? Hvordan oppleves de? Eksempler: «billig», «hore», «felleshøl» for jenter – alle disse ordene indikerer at jenter ikke skal ligge med for mange gutter. «Homo» er et begrep som blir brukt om gutter, og det er et begrep som rokker ved den tradisjonelle forståelsen av «hvordan en gutt skal være». 

Hvordan virker slike begreper inn på hva vi gjør og hvordan vi oppfører oss? 
Kan vennskap være like verdifullt som kjæresteskap? 
Kan bestevenner ha ulike kjønn? 
Hvilke konsekvenser kan det få å blande vennskap og sex? Kan vennskap være like verdifullt som kjæresteskap?

Kjønn: Hvordan tenker vi rundt kjønn? 
Hva innebærer det egentlig å være mann eller kvinne, gutt eller jente? 
Hvilke forventninger/begrensninger/muligheter knytter vi «automatisk» til kjønn fra fødselen av? 
Kjønnroller kan defineres som summen av de forventningene som knytter seg til det å være jente/kvinne eller gutt/mann. 
Hva betyr det? Elevene gir eksempler. 

Gruppearbeid: Elevene jobber i grupper på 4-5 og diskuterer spørsmålene nedenfor. Gjerne med utgangspunkt i billedmateriale. Læreren kan for eksempel klippe ut fra magasiner; annonser og reportasjer. 

- I mediene er det stort fokus på kvinner og jenters kropper. Mange argumenerer for at mediene er med på å skape et kvinnebilde som er skadelig for jenter som vokser opp. Gjelder dette også for guttene?
 - Er det mindre fokus på gutters enn jenters kropper? 
Eller blir det stilt andre krav til gutter som først og fremst ikke dreier seg om kropp? 
I tilfelle hva? 
- Opplever gutter og jenter framstillinger av kropper forskjellig? 
- Er kravet om å være slank for jenter viktigere enn forventningene om å være veltrent for gutter? (Se også forslag under VOLD OG KRISESENTRE)

6. ENDRET SYN PÅ FAMILIEN
Diskusjon i klassen: Hva er en familie i dag? Hvilke typer familie finnes? Elevene kan lage en undersøkelse om hvem som gjør hva av de voksne hjemme hos dem selv, eller hos noen de kjenner. 

Resultatene kan legges fram i klassen. Er dette en riktig fordeling? Hvordan ønsker elevene at det skal være? Er det forskjeller mellom guttenes og jentenes svar? 

Diskuter klassens forventninger til framtid med familie og jobb og ansvarsfordeling i hjemmet. Er det forskjeller på gutters og jenters forventninger og drømmer.

7. VOLD OG KRISESENTRE
Diskusjon i klassen / Individuelt arbeid / Gruppearbeid: Vold er noe som kan ramme alle, både gutter og jenter. Gutter og jenter blir imidlertid utsatt for forskjellige typer vold. Gutter er mer utsatt for vold i det offentlige rom, gutt mot gutt (eller mann mot mann) i bymiljø på kveldstid. Vold mot jenter skjer oftere i tilknytning til hjemmet, og den utøves ofte av en kjent person. Prøv å finne årsaker til disse forskjellene.

Vennskap og sex: hva er forskjellen på vennskap, forelskelse og kjærlighet? Hvordan kan kjærlighet omskapes til følelsene kontroll, sjalusi og hat? Er det like lett for gutter og jenter å snakke om følelser? 

Seksuell trakassering:
Seksuell trakassering skjer på forskjellige måter, og det noen oppfatter som seksuelle trakassering, blir ikke nødvendigvis oppfattet på samme måte av andre. Seksuell trakassering behøver ikke innebære fysiske overgrep. For eksempel kan det å ringe noe, sende brev eller bilder med seksuelt innhold være seksuell trakassering.
Seksuell trakassering kan defineres som uønsket seksuell oppmerksomhet. Det dreier seg altså om en oppmerksomhet som er uønsket og plagsom for den det gjelder, og oppmerksomheten har må ha seksuell karakter, den må være seksuelt betont.

Eksempler på oppførsel som kan være seksuell trakassering: undødvendig berøring og «plukking», nærgående kommentarer om mottakerens kropp, klær eller privatliv, seksuelle framstøt, forslag og hentydninger, hvis man viser fram pornografiske bilder, plystrer eller gjør kroppsbevegelser som har seksuelle undertoner
(Kilde: Likestillingsombudet)

En svensk undersøkelse blant ungdomsskoleelever fra 1996 viser at:
- 69 % av alle jenter på ungdomsskolen er blitt kalt hore eller ludder
- 61 % er blitt tatt på rumpa uten samtykke
- 42 % er blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet
(Kjekk og pen, kuf.dep.no)

8. KVINNER INN I POLITIKKEN
Gruppearbeid / Individuelt arbeid: Presenter en kvinnelig politiker.

9. LIKESTILLINGSPOLITIKK
Diskusjon i klassen: Se på følgende fakta (fra Kjekk og pen. kuf.dep.no) om likestilling:

- gutter og menn mellom 15 og 30 år dominerer voldsbildet
- 95 % av de innsatte i fengsel er menn 
Hva sier dette om samfunnets håndtering av gutters problemer? Er det noe vi kan gjøre for å endre disse tallene?

- 42 % jenter og 17 % gutter i 15-årsalderen slanker seg eller ønsker å gå ned i vekt
Tror dere det betyr at 42 % av jentene og 17 % av guttene er overvektige? Hvorfor vil de gå ned i vekt? Hvorfor er det forskjeller mellom gutter og jenter?

- 32 % av alle de som er på tv i Nord-Europa er kvinner
- menn omfatter hovedtyngden av politikere (72 %) og eksperter (80 %) på tv
Hvorfor er fordelingen mellom kvinner og menn så skjev? Liker gutter bedre å vise seg fram enn jenter? 

- 70 % av dem som er fattigst i verden er jenter
- en milliard mennesker kan ikke skrive og lese. 2/3 av disse er kvinner
Hvorfor stiller jentene bakerst? 

Likestilling i klasserommet - diskuter:
Oppmerksomhet: 
- Er det forskjell på hvordan gutter og jenter behandles på skolen? Hva kan eventuelt det skyldes? 

Kjønnsroller:
- Hva ville du gjort hvis du kunne bytte kjønn for en dag?

I media:
Alle elevene får i oppgave å se et eller flere debattprogram på tv. Noter hvor mange kvinner og menn som er i programmet, evt også tid. Hvor mange eksperter er kvinner i forhold til menn? 
Elevene ser også en tv-serie hjemme. Hva slags roller har de viktigste kvinnene og mennene i serien?
Diskuter resultatene i klassen dagen etter.

Få klassen til å reflektere rundt hvorvidt det at vi er født som gutter og jenter virker inn på hvordan vi presenterer oss selv, hvordan vi kler oss, hvilke interesser vi har og hvilke yrker vi velger.

10. SYNLIGGJØRING AV LESBISKE / HOMOFILE
Diskusjon i klassen / Individuelt arbeid: I en undersøkelse foretatt av NOVA i 1999, om levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn, viser det seg at andelen som har vært plaget av tanker om å ta sitt eget liv i løpet av de siste 14 dagene, er 6-7 ganger høyere enn i resten av befolkningen. 16 % av mennene og 20 % av kvinnene oppgir at de har forsøkt å ta livet sitt minst én gang i løpet av livet sitt. 

Hva tror du er årsaken til disse dramatisk høye tallene? 
Hva kan vi gjøre for å lette de homofiles og lesbiskes tilværelse?

Personene i undersøkelsen sier at årsakene til selvmordsforsøkene blant annet er følelse av isolasjon og ensomhet, ønske om å komme vekk fra en uutholdelig situasjon, avmakt i forhold til framtida, og problemer med å akseptere seg selv som lesbisk/homofil. 

11. MINORITETSKVINNER
Individuelt arbeid / Diskusjon i klassen: Alle i klassen følger med i aviser og på internett i en uke. Se etter stoff om minoritetskvinner. Diskuter i klassen. Sammenlign med resultatene MiRA-senteret fant ut i 2000? 

Diskuter medienes bruk av stereotypier generelt. Hva gjør det med oss?