Skoleguiden - Ung feminisme i dag

Fakta i dag:
• På 1980-tallet gikk aktiviteten i kvinneorgansasjonene ned. Enkelte mener at kvinnekampen døde ut i dette tiåret. Men i 1998 kom den svenske boka «Fittstim», som innevarslet en ny type feminisme, og den inspirerte blant annet til de norske bøkene «Råtekst» (1999), «Matriark» (1999) og «Feminisjon» (2000), som alle handler om å være ung og jente eller kvinne i Norge. Feminismen fikk gjennom dem et oppsving i Norge
• Jentene som laget «Råtekst» etablerte i etterkant et nettverk på internett: «Femail Bonding». Her er det i dag med ca. 80 jenter og kvinner som diskuterer og utveksler informasjon. Du kan lese mer om «Femail Bonding» her

en ny generasjon feminister
Den svenske boka «Fittstim» (1999) innvarslet en ny ung generasjon som erklærte: «Vi er kule, pene, tøffe, smarte, morsomme og framfor alt er vi feminister». Det inspirerte norske jenter og kvinner. Her til lands kom bøkene «Råtekst», «Matriark» og «Feminisjon». I tillegg ble flere jenter med minoritetsbakgrunn synlige i den

feministiske debatten. De har blant annet teater, stand-up, musikk, journalistikk og politikk som ståsted. Dagens unge feminister framstår ikke som så organiserte som sine forgjengere fra 1970-tallet. Nettverket «Femail Bonding» og aksjonen «Sett grenser» er eksempler på aktiviteter som er satt i gang av representanter for de «nye» feministene. Samtidig opplever kvinneorganisasjoner som Kvinnefronten og Ottar fornyet interesse fra unge jenter. Diskusjonen om hva feminisme er, om hvilke saker som er viktige og hvilken strategi som kan føre til endringer - er fortsatt levende. Den feministiske bevegelsen har også i dag mange stemmer.

Fra boka «Halve himmelen er vår»

«Vi er feminister fordi kvinner blir brent i India. Vi er feminister fordi jenter i Somalia får skåret bort klitoris. Vi er feminister fordi det knapt finnes kvinnelige toppledere, og fordi kvinnelønna fortsatt ligger lang lavere enn mannslønna - for arbeid av samme verdi. Men hvis noen forteller oss at vår egen kamp mot dårlig selvbilde, spiseforstyrrelser, seksualisert vold og forskjellsbehandling på jobben ikke er relevant, så gidder vi ikke å høre på dem lenger. Våre egne historier er viktige. Det er de som har fått oss til å innse at noe er galt med et samfunn som hindrer oss i å være frie.»
Hilde Charlotte Solheim og Helle Vaagland i «Råtekst».

er det likestilling i norge?
På en del områder synes jeg det er ganske bra likestilling i Norge, men det kunne vært bedre fordi kvinner ofte har omsorg for barn og gamle foreldre. Derfor jobber de ofte deltid og får lavere inntekt og dårligere pensjon.
Jente, 15 år

refleksjonsspørsmål
Hva legger du i ordet kvinnelighet? Hva legger du i ordet mandighet?

«Ta plass! Det er flere og flere som er lei av å ikke få plass. Rekk opp hånda i timen, si fra når du mener noe på arbeidsplassen. Jenter må snakke sammen og støtte hverandre. Visste du at hvis jenter snakker 40 prosent av tiden i klasserommet, så føler guttene at vi har overtatt fullstendig? Jenter må blåse i normene for hvordan de skal være. Gjør ting fordi dere har lyst!»

Jenny Sveberg, bidragsyter i «Fittstim» til Det Nye


Ny kvinnebevegelse Feminister før og nå 8. mars Kvinners rett til arbeid Selvbestemt abort Seksualitet. Porno Endret syn på familien Vold og krisesentre Kvinner inn i politikken Likestillingpolitikk Synliggøring av lesbiske Minoritetskvinner Ung feminisme i dag Ressurser LES MER I KAMPDAGER Temasider - Feminisme 2003 Hva betyr feminisme for deg? Andrea Bræin Hovig, skuespiller Beate Nossum, redaktør i Fædrelandsvennen Hanne Størset, Kvinnegruppa OTTAR Hilde Hagerup, forfatter Hong Pham, journalist	UNG FEMINISME I DAG Fakta i dag: • På 1980-tallet gikk aktiviteten i kvinneorgansasjonene ned. Enkelte mener at kvinnekampen døde ut i dette tiåret. Men i 1998 kom den svenske boka «Fittstim», som innevarslet en ny type feminisme, og den inspirerte blant annet til de norske bøkene «Råtekst» (1999), «Matriark» (1999) og «Feminisjon» (2000), som alle handler om å være ung og jente eller kvinne i Norge. Feminismen fikk gjennom dem et oppsving i Norge • Jentene som laget «Råtekst» etablerte i etterkant et nettverk på internett: «Femail Bonding». Her er det i dag med ca. 80 jenter og kvinner som diskuterer og utveksler informasjon. Du kan lese mer om «Femail Bonding» her en ny generasjon feminister Den svenske boka «Fittstim» (1999) innvarslet en ny ung generasjon som erklærte: «Vi er kule, pene, tøffe, smarte, morsomme og framfor alt er vi feminister». Det inspirerte norske jenter og kvinner. Her til lands kom bøkene «Råtekst», «Matriark» og «Feminisjon». I tillegg ble flere jenter med minoritetsbakgrunn synlige i den feministiske debatten. De har blant annet teater, stand-up, musikk, journalistikk og politikk som ståsted. Dagens unge feminister framstår ikke som så organiserte som sine forgjengere fra 1970-tallet. Nettverket «Femail Bonding» og aksjonen «Sett grenser» er eksempler på aktiviteter som er satt i gang av representanter for de «nye» feministene. Samtidig opplever kvinneorganisasjoner som Kvinnefronten og Ottar fornyet interesse fra unge jenter. Diskusjonen om hva feminisme er, om hvilke saker som er viktige og hvilken strategi som kan føre til endringer - er fortsatt levende. Den feministiske bevegelsen har også i dag mange stemmer. Fra boka «Halve himmelen er vår» «Vi er feminister fordi kvinner blir brent i India. Vi er feminister fordi jenter i Somalia får skåret bort klitoris. Vi er feminister fordi det knapt finnes kvinnelige toppledere, og fordi kvinnelønna fortsatt ligger lang lavere enn mannslønna - for arbeid av samme verdi. Men hvis noen forteller oss at vår egen kamp mot dårlig selvbilde, spiseforstyrrelser, seksualisert vold og forskjellsbehandling på jobben ikke er relevant, så gidder vi ikke å høre på dem lenger. Våre egne historier er viktige. Det er de som har fått oss til å innse at noe er galt med et samfunn som hindrer oss i å være frie.» Hilde Charlotte Solheim og Helle Vaagland i «Råtekst». er det likestilling i norge? På en del områder synes jeg det er ganske bra likestilling i Norge, men det kunne vært bedre fordi kvinner ofte har omsorg for barn og gamle foreldre. Derfor jobber de ofte deltid og får lavere inntekt og dårligere pensjon. Jente, 15 år refleksjonsspørsmål Hva legger du i ordet kvinnelighet? Hva legger du i ordet mandighet? «Ta plass! Det er flere og flere som er lei av å ikke få plass. Rekk opp hånda i timen, si fra når du mener noe på arbeidsplassen. Jenter må snakke sammen og støtte hverandre. Visste du at hvis jenter snakker 40 prosent av tiden i klasserommet, så føler guttene at vi har overtatt fullstendig? Jenter må blåse i normene for hvordan de skal være. Gjør ting fordi dere har lyst!» Jenny Sveberg, bidragsyter i «Fittstim» til Det Nye Tekst: Marte Ryste og Beret Bråten.

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN. - 03.27.2003