Les mer i kampdager

FEMINISTER FØR OG NÅ

«Man fødes ikke som kvinne, man blir det»
siMONE DE BEAUVOIR (1908-1986) var fransk filosof og forfatter. Hennes bok «Det annet kjønn» («Le Deuxième Sexe») fra 1949 er blitt stående som en av de mest sentrale feminismebøkene i Europa og USA. Simone de Beauvoirs viktigste poeng var at man ikke fødes som kvinne eller mann, men at man blir oppdratt som det. Det vil si at man blir sosialisert inn i bestemte roller – kjønnsroller – i familien, på skolen, i arbeidslivet og ellers i samfunnet. Derfor er ikke kvinnens underordnede stilling gitt fra naturen, men snarere bestemt av kulturelle og politiske forhold.

Women make policy, not coffee
Jo Freeman (f. 1945) var en av grunnleggerne av Women’s Liberation Movement, kvinnebevegelsen i USA som spredte seg til Europa på 1970-tallet. Freeman hadde vært aktiv i borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet, som kjempet for de svartes rettigheter i det amerikanske samfunnet. Her hadde hun og flere kvinner oppdaget at ikke alle ble ansett som like viktige aktivister. Det ble forventet at kvinnene i bevegelsen skulle koke kaffe og stå til tjeneste  for bevegelsens mannlige medlemmer, som hadde viktigere ting å gjøre, nemlig drive politikk og aktivisme. Mange kvinner, Jo Freeman blant dem, brøt med bevegelsen og organiserte seg i feministiske grupper. De så det som helt nødvendig at kvinnen ble seg bevisst sin underordnede stilling i samfunnet og at de kjempet mot den. I 1970 og -71 haiket Jo Freeman rundt i Europa for å spre feministiske ideer. I Norge ble hun tatt særlig godt imot. 7. september 1970 ble det holdt møte på Universitetet i Oslo, og det skulle bli startskuddet for de nyfeministiske gruppene i Norge.


«Vi hader ikke Manden. Det er netop ham vi vil vinde.»
Camilla Collett (1813-1895) var Norges første offentlige feminist. Sitatet ovenfor er hentet fra en artikkel i Dagbladet i 1888, der hun går til angrep på et svært kritisk innlegg mot de amerikanske kvinnesakskvinnene. Her skriver hun også at « … Vi hader Mandens Misbrug af den Magt, der er givet ham, vi ræddes ved de Følger, det har draget efter sig, og som selvfølgelig først maa ramme den i Samfundet svagest stillede, mindre beskyttede Part …» Camilla Collett er mest kjent for romanen «Amtmandens Døttre» (1854). Hennes navn ble først holdt hemmelig, det passet seg ikke at kvinner skrev bøker. Boken handler om Amtmann Ramms fire døtre, som er vakre og musikalske og omhyggelig oppdratt som dydelige og tekkelige. Det viktige er å bli godt gift. Den yngste datteren, Sofie, gjør en kort stund opprør mot dette. Hos henne lever en dristig idé om at kvinnene ikke skal behøve å skamme seg for å vise følelser og kjempe for kjærlighetens rett. Ellisiv Steen skriver i innledningen til 1946-utgivelsen av boken: ’Her hørte man en lidenskapelig røst som klaget og anklaget. Og den kom fra en kvinne, en av dem som etter alle sømmelighetsbegreper verken burde klage eller anklage, men lide, tåle og tie.’ Boken talte for frigjøring på det indre plan. Den tok til orde for tankens og følelsenes frihet, og større åndelig uavhengighet av mennene. Da boken kom ut på nytt i 1879, fikk den selskap av andre bøker som satte kvinnens liv i søkelyset – Henrik Ibsens «Et dukkehjem» og Bjørnstjerne Bjørnsons «Leonarda» .

«Grundlaget for al frihet maa være raadighet over egen kropp og hvad i den er.»
Katti Anker Møller (1868-1945) er kjent for etableringen av Mødrehygienekontorene. Bedring av forholdene for kvinner og barn var en rød tråd i hennes virke. Vanskelige sosiale og økonomiske levekår, kombinert med store barneflokker, ga håpløse levevilkår for arbeiderklassen. Katti Anker Møller arbeidet fram det første Mødrehygienekontoret i 1924, og kontoret spredde opplysninger og kunnskap om seksualitet og prevensjon til gifte kvinner. Hun var særlig opptatt av konsekvensene av de mange uønskede svangerskapene: ulovlige aborter, enten utført av kvinnen selv eller av kvakksalvere, der resultatet ofte var dødsfall eller lemlestelse. Derfor jobbet hun også aktivt for å gjøre det lettere for kvinner å ta abort. På hennes tid var det fortsatt forbudt ved lov. 

«Kvinnen er et sonoffer»
Eva Kolstad (1918-) var i mange år leder av Norsk Kvinnesaksforening, og hun var også medlem av FN’s kvinnekommisjon, leder av Venstre og statsråd i en periode. Dessuten ble hun Norges første likestillingsombud i 1978. Før dette, i Kvinnesaksnytt i 1965, skrev hun:«Vi har lenge, lenge vært på sonoffer-stadiet. Det ble aller nådigst tatt med én kvinne i de komiteene som stelte med saker som tradisjonsmessig hører under kvinne-domenet: hjem, familie, og til nød sosiale spørsmål. Kvinnen i komiteen var – og er fremdeles alt for ofte – et sonoffer for samfunnets dårlige samvittighet overfor mangelen på likestilling mellom kjønnene.» Med sonoffer henviser Kolstad til bibelske ritualer, der en ofret noe for å unngå Guds straff. Det hun mener er at de som satt med makten, visste at det var rett å inkludere kvinnene i det offentlige liv, men at de kun inkuderte for syns skyld, for sin dårlige samvittighet. 

«Vi er fortsatt mer kvinner enn mennesker – og her har en fremtidig feminisme sin oppgave»
Nina Björk (f. 1967) er en svensk feminist og journalist. I 1996 ga hun ut boken «Under det rosa teppet». Boken fikk stor oppmerksomhet, og gjennom debatten som fulgte, kom nye bokprosjekter til, både i Sverige og Norge. I Sverige kom «Fittstim» i 1998, og den inspirerte blant annet til «Råtekst» (1999) og «Matriark» (1999) i Norge. Med feminisme mener Nina Björk nødvendigheten av å innse at vi lever i et mannsdominert samfunn og ønsket om å ville gjøre noe med det. Hun er opptatt av hvordan kjønn blir en del av menneskers identitet. Her er arven fra Simone de Beauvoir klar. Hun mener at vi må kjempe mot et kjønnsdelt samfunn på samme måte som man kan kjempe mot et klassedelt samfunn. Kjønn blir et politisk begrep.

«For meg dreier feminisme seg særlig om to ting: Solidaritet og årvåkenhet. Dette gjelder selvsagt uansett kjønn, men historisk har det vist seg at kvinner har særlig mye å vinne ved å støtte hverandre.»
Bertine Zetlitz (f. 1975) er popartist og har gitt ut tre album. Hun har turt å stole på seg selv, på egne ideer og uttrykk. Hun er en tøff dame. Da Råtekst kom i 1999, var hun en av dem som bidro. Bertine Zetlitz har helt fra hun var liten likt å bli sett, å rope, synge og opptre. Hun skriver: «Av grunner jeg ikke har tilgang til, har jeg beholdt den grunntanke, at Å LIKE NOE ER Å VÆRE FLINK, uansett hva de andre sier. Jeg så at de kunne være vakrere, løp fortere, og ikke minst var yndigere – men beholdt troen på innerst inne at egentlig kunne ingen ta fra meg det som var mitt.»

«I mitt land skulle skulle jeg vært både konge og dronning – ellers blir det bare bråk»
Nemi Mange kjenner Nemi fra Dagbladet, eller fra tegneseriealbum som Larsons gale verden. Etter hvert har hun også fått et eget album. 
Nemi passer ikke inn i samfunnets og foreldregenerasjonens idealbilde av en grei jente som finner seg kjæreste, tar seg utdannelse, finner seg en jobb og får barn. Nemi har bein i nesa og vet hva hun vil, og hun lar seg i hvert fall ikke styre av gutta. Hun er en sammensatt jente, også med svake sider, og mange unge vil kjenne seg igjen i de frustrasjonene hun står overfor. 

Kanskje er det mulig å lese Nemi som en slags feminist anno 2003. I et intervju med Kathrine Sandnes i Dagsavisen ble kvinnen bak, Lise Myhre, stilt spørsmålet om hun har latt seg inspirere av andre kvinnelige tegneseriehelter, som Månestråle og Modesty Blaise:  - Hva er det for noe da? Lange bein og store pupper. Jeg har ikke helt inntrykk av at de er tegnet for kvinner. Det blir litt som Leonardo DiCaprio – han er ikke akkurat en helt for menn. 

er det likestilling i norge
Nei det er det ikke. Det er lagt opp til det med lik lønn og like muligheter, men om man setter seg inn i det, ser man at f.eks «typiske kvinneyrker» er lavere betalt. Et annet eksempel på at noe er galt er at jenter må si hva de hadde på seg da de ble voldtatt…
Jente, 16 år

refleksjonsspørsmål
Hvilke moderne feminister vil du trekke fram?
Kan jenter og kvinner i populærkulturen representere former for feminisme?
Kan gutter være feminister?

Hvilke kvinner og menn ser du på som feminister?

Christina Aguilera
Madonna
Jens Stoltenberg
Gro Harlem Brundtland
Ross i tv-serien Friends
Spice Girls
Kristin Halvorsen
Valgerd Svartstad Haugland
Ally McBeal

 


© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN. - 03.27.2003