KVINNENES KAMPDAG

Hovedparolene i 8. mars-toget i Oslo 2003 var:
- Nei til krig! Velferd er ikke atombomber!
- Kriminaliser horekundene
- Kamp mot vold mot kvinner – støtt krisesentrene
- Nei til pensjonsreformen – bedre pensjon for kvinner
- Bygg ut velferdsstaten! Stans privatiseringa!
- Internasjonal solidaritet!
- Kvinner taper på globalisering – Nei til EU
- Kjønnsbasert forfølgelse gir rett til asyl – Håndhev loven
- Lev lesbisk! Spreng kjernefamilien!
- Vi vil være vår eget kjønnhetsideal!

8. mars - iNTERNASJONAL KVINNEDAG
8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Dagen ble første gang markert som en  nasjonal kvinnedag i New York i 1908. Den gang kjempet kvinnene for stemmerett. I  1910 ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag av deres medsøstre i Europa. Datoen, den åttende mars, ble ikke bestemt før i 1917, da russiske kvinner feiret dagen. Deres demonstrasjon ble opptakten til den russiske revolusjonen. Derfor bestemte Lenin i 1922 at 8. mars skulle være en kommunistisk festdag, og dagen kom til å være knyttet til den kommunistiske bevegelsen fram til den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet. 

I 1972 tok Kvinnefronten i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Oppslutningen og oppmerksomheten var stor. I forbindelse med det internasjonale kvinneåret i 1975 ble 8. mars erklært internasjonal kvinnedag av FN. Selv om kvinnedagen fikk synkende oppslutning på 1980-tallet, da den politiske interessen generelt sett var dalende, er dagen fortsatt viktig for mange norske kvinner som mener at kvinnekampen fortsatt er aktuell, og hvert år markeres dagen med demonstrasjonstog, appeller, kulturelle arrangementer og fester.

Refleksjonsspørsmål
Hvorfor har vi en kvinnedag? Trenger kvinner en egen dag? Kunne man også hatt en mannedag? 

Tekst: Nina castracane Selvik. Foto: Klassekampen