Svar fra Kari-Anne Pedersen, Konservator, drakt og tekstilansvarlig, Norsk Folkemuseum.


I forbindelse med den store utstillingen på Norsk Folkemuseum i 2000 «Signaturer-kropp klær og selvbilder» var jeg ute etter å dokumentere overgangen fra korsettene til silikonpuppene (Se: «BY og Bygd - årbok for norsk folkemuseum 2000- Fra korsett til silikonpupper») og i den forbindelse var jeg på jakt etter historier om brenning av bh-er. 

I et kvinneleksikon jeg hadde sto det slått fast at bh-brenning aldri har forekommet, men at det er typisk for den typen sverting og latterliggjøring av kvinnebevegelsen som har forekommet fra mannshold. Dette spurte jeg Valerie Steele om (BERØMT amerikansk drakthistorieguru) og hun sa at det hadde forekommet en symbolsk brenning av alt «det gamle» blant annet bh-er på et kvinnepolitisk møte på 60-tallet, og det var derfra historiene om feminister som brant bh-er oppstod. 

Min kollega her på Folkemuseet, Morten Bing, mener dette høres ut som det som folkloristene kaller et opphavs-sagn, en historisering av opphavet til et fenomen. Det vi kan være enige om er at om ikke kvinnene brente bhene sine i virkeligheten, ble de symbolsk brent. Vi sluttet å bruke bh, og det var ganske radikalt. 

Norsk Folkemuseum

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.