Mot salg av kvinner

Den nye kvinnebevegelsens første utspill mot pornoen var et avisinnlegg i Dagbladet i 1974. Noen Nyfeminister hadde besøkt Trygve Thorsens sexklubb i Oslo. Birgit Bjerck, Kari Melby og Brita Gulli skrev i Dagbladet «Jo mer pornografiens rammer aksepteres, desto vanskeligere blir det å slåss for forandringer.»

Men det var først i 1977 at kampen mot pornografi ble viktig i norsk kvinnebevegelse. Dette året startet Kvinnefronten sine aksjoner mot pornobutikker og sexklubber. 

Samme året satte kvinnelige konduktører på Holmenkollbanen i gang en protest som fikk massiv støtte. De var lei av å jobbe omgitt av reklameplakater for «Alle Menn», og bestemte seg for å ta plakatene ned. Forholdet ble rapportert til ledelsen, og to jenter ble pekt ut som ansvarlige for aksjonen. De to ble suspendert fra sine stillinger, noe som første til store protester fra ulike kvinnegrupper. 5000 underskrifter ble sendt til styret i Oslo Sporveier. Til slutt fikk de to kvinnene arbeidet tilbake, men ikke på Holmenkollbanen.

Kampen var begynt. Utover høsten var det knapt en uke uten at kvinneaktivister stormet pornobutikker, tømte hyllene og brant bål. 30 ulike kvinneorganisasjoner dannet «Kvinnenes fellesaksjon mot pornografi», som senere skulle bli «Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon». Utover 1980-tallet skulle denne bevegelsen få enorm kraft og støtte. Unni Rustad viste lysbilder mot porno på TV, og det ble holdt møter, foredrag og aksjoner over hele landet. Arbeidet resulterte i en ny lov om pornografi i 1985.

 


«Når man gir seg ut for horekunde, får man finne seg i karakteristikken» Kampar mot prostitusjon 1981-1991

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.