Hovedsiden > Følgende beskrivelse av aksjonen mot utestedet Sofus er hentet fra «Feminista» nr. 1 1973. Aksjon mot Sofus Som vel de fleste vet er det en pub i Klingenberggata som heter Sofus og som viser sin kvinnevennlighet ved å nekte alle av dette kjønnet adgang. Begrunnelse: Puben trakk til seg så mange såkalte annenklasses kvinner. Dette har ført til bråk blant mennene der som kjempet om kvinnene, og dermed blir kvinnene hivd ut. Synes dette viser ganske tydelig at samfunnet er innrettet etter mennenes behov og oppfatning. Samme mentalitet som ligger bak dette og de tiltak som blir satt i gang i amerikanske byer for å få slutt på det store antallet voldtekter, nemlig at man vil nekte kvinnene å gå ute om kvelden. Ingen foreslo en kampanje mot mennenes mentalitet. Tilbake til Sofus. Avisene hadde hatt diverse reaksjoner på utelukkelsen av oss, men det førte ikke til noe. Diverse nyfeminister og kvinnefrontere bestemte seg for å gjøre noe. Det ble spredd rykte om at puben skulle okkuperes nittende januar. På grunn av manglende kommunikasjon og pålitelighet møtte bare seks stykker opp. De kom inn og satt seg ved et bord, men ble nektet servering. Ledelsen truet med politiet og uthviving, men uten å gjøre noe konkret med truslene. Kvinnene ble sittende på Sofus i en time, ble tatt bilde av av avisen, og gikk deretter ut. En ny okkupasjon ble så planlagt torsdag 25. januar. Kommunikasjonen var da bedre og det møtte opp førte kvinner. Også denne gangen kom vi inn, men straks vi var innefor døren, slukket de ansatte lysene, åpnet døra på vidt gap og erklærte at lokalet var stengt, da var klokka halv åtte. Vi spredde oss rundt i lokalet og gjorde ikke tegn på å gå. Betjeningen kunne heller ikke servere de andre kundene da vi var der, så de gikk, alle bortsett fra en drit full fyr som skjelte oss ut (hvilket betjeningen syntes var jøvlagøy), klenget seg innpå diverse av oss. skulle bruke vold og hive oss ut, og dro til slutt av seg buksene borte i en krok og sa at vi kunne komme etter tur. Når vi spurte betjeningen om hvorfor han ikke ble hivd ut, sa de at han var en av de beste kundene de hadde! Og vi ble sittende. En stund senere kom svartemarjaer (politibiler) kjørende, men ble sendt vekk igjen av dørvokteren. Det var helt tydelig at ledelsen for stedet ikke ønsket politiets innblanding, hvilket også skulle vise hva vi påsto, nemlig at vi hadde loven på vår siden, og at det ville bli de som tapte en eventuell rettsak. Da klokka ble ti gikk vi stille og rolig ut. Ti er vanlig stengetid for puben.  Vi fikk bra omtale både i Arbeiderbladet og Dagbladet dagen etterpå. Men da fotografene fra disse avisene skulle ta bilder ble de truet med at kameraene deres skulle bli knust og at de skulle bli jult opp og diverse. For den ene fotografen gikk det bra, den andre måtte ta bilder utenfor puben.