Kvinnenes eget verk

I heftet «Kvinnenes eget verk» utgitt i 1976 presenterer Oslofeministene seg. Her beskriver de både politikk og organisasjonsstruktur. Følgende utdrag tar for seg hvordan feministene har organisert seg. 




Bevisstgjøringsgruppene

Bevisstgjøringsgruppene fungerer uavhengig av hverandre og utgjør selvstendige enheter. De står ikke ansvarlig overfor noen og kan uttale seg og arbeide på egen hånd. Mange vil kanskje spørre seg om bevisstgjøringsgrupper ikke er navlebeskuende …
«Bevisstgjøringsgruppene har flere formål eller funksjoner. For det første er det en fin måte å bli kjent med hevrandre på – å vite at jeg kjenner noen i bevegelsen. Formålet med en bevisstgjøringsgruppe er at den forsøker å politisere det private. Det er ut fra dette formål at det kan synes å bli det som kalles navlebeskuende. Vi mener imidlertid at det er viktig for forståelsen av kvinneundertrykkelsen at hver kvinne blir seg bevisst sammenhengen mellom undertrykkingen slik hun opplever den og hva som har ført til dette – dvs. de krefter utenfor henne som har interesse av at hun er undertrykt. Vi mener derfor det er viktig at hver av oss lærer å avsløre kvinneundertrykkingen i alle dens forskjellige former. Bare ved å avsløre den og bli den bevisst får det virkelig mening å bekjmpe den i fellesskap. Bevisstheten hjelper i sin tur kvinnesaken. Jeg må bli bevisst min egen situasjon før jeg er i stand til å kjempe aktivt utad. Dessuten blir jeg sterk nok til å ikke la meg knekke, jeg kan nekte å spille med på de tradisjonelle rollene. Bevisstgjøring kan også stimulere til aktivitet.»

En gruppe har skrevet ned sine erfaringer fra bevisstgjøringsgruppa og sier at ’gruppa representerer trygghet – jeg føler meg tryggere her enn noe annet sted’ – ’da jeg kom hit i dag var jeg så glad for å se dere at jeg helst bare ville sitte ned, le og ha dere rundt meg’ – før opplevde jeg en verden der det ble snakket om ’jenteting’ og en annen der det ble snakket om ’ordentlige’ ting – dvs. gutteting. Her blir dette forenet.’

(…)

Temagruppene

Det har gått opp og ned med temagruppene. Av teamer som det har vært / er grupper på kan vi huske: arbeidsmarked, oljepolitikk, reklame, film, abort, likestillingsloven, aksjoner, lønn for husarbeid, musikk, teater, selvhjelp.

(…)

Siktemålet med disse gruppene må være å ta opp, påpeke og analysere samfunnsspørsmål og forhold som er vesentlige for vår langsiktige målsetting, den totale samfunnsendring basert på den feministiske ide (hva nå den til slutt vil vise seg å være). Fordi medlemmene vet at disse temagruppene eksisterer og at de jobber aktivt og poistivt, kan vi kanskje unngå at vi går over i politiske partier, men i stedet jobber innad i Nyfeministene.

Jordmorgruppa

Jordmorgruppa tar på seg å organisere kvinner i bevisstgjøringsgrupper. Hvis en ønsker å komme med i en bevisstgjøringsgruppe så melder en seg til en i jormorgruppa, som så forsøker å sette sammen grupper av de navnene de får.

(…)

Kontorgruppa

Kontorgruppa er den gruppa som skal samordne organisasjonen praktisk. Konkret betyr dette at gruppa har kontorvakter to ganger i uke og at den tar seg av all posten som kommer til kontoret. (…) Av og til foreligger det saker der Nyfeministene må ta standpunkt på svært kort varsel. Her har kontorgruppa fått myndighet av fellesmøtet til å ta avgjørelse på organisasjonens vegne (i Oslo) forutsatt at dette blir meddelt til medlemmene på neste fellesmøte. Vi forsøker å bruke denne utveien minst mulig – for at ikke kontorgruppa skal bli et «sentralstyre» som sitter og bestemmer over viktige ting.

Avisgruppa

Avisgruppa er den gruppa som lager «Oslofeministen». Det er en internavis som er inkludert i medlemsavgiften. (…)

Kontaktmøtet

Kontaktmøtet holdes en gang i måneden, mellom hvert fellesmøte. Der skal en fra hver gruppe møte og kontorgruppa skal gi beskjeder og informere om henvendelser som er kommet til kontoret.

Fellesmøte

Fellesmøtet for Nyfeministene i Oslo holdes hver første torsdag i hver måned. Det arrangeres av gruppene etter tur. Den gruppa som holder møtet bestemmer om den skal være åpent eller lukket, fordi det er viktig at vi føler oss frie til å ta opp interne saker og at vi tør å snakke. Dette kan være lettere når vi er blant våre egne og når vi kanskje ser kjente fjes rundt oss. Fellesmøtet er jo Oslo-feministenes høyeste organ og derfor vil det ofte foregår diskusjoner her som vil hemmes av at fremmede er til stede og som ikke har interesse for andre enn oss sjøl.
 

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.