- At vi brant BH’er på 70-tallet er en mannemyte. BH’ene var alt for dyre til at vi kunne kjøpe dem og brenne dem. Men det var mange av oss som droppet plagget fordi vi ikke trengte det.

Blid, men beinhard

De nyfeministiske gruppene var det første organiserte uttrykket for den nye kvinnebevegelsen i Norge på 70-tallet. De første gruppene ble startet opp høsten 1970. Gruppene og initiativtakerne var klart inspirert av den gryende kvinnebevegelsen i USA. Elisabet Helsing var en av kvinnene som tok initiativ til å organisere norske feminister.

- Det begynte med at Siri Nylander Mæland hadde vært i USA og skrev kronikken «Ny-feminister foren dere» i Dagbladet, forteller Helsing.
- Da jeg leste den var jeg godt i gang med å organisere Ammehjelpen [LINK] og ble svært begeistret for ideene hun kom med. Så jeg skrev et brev til Siri og spurte om hvor den nye foreningen fantes. Den finnes ikke, svarte Siri. Du må lage den selv.

Det var det Helsing gikk i gang med. På dette tidspunktet reiste den amerikanske feministen Jo Freeman på turne i Europa. I Norge traff hun sjelefrender.

- Vi benyttet sjansen til å konsolidere oss selv da Freeman kom på besøk. Jeg inviterte flere kvinner fra Ammehjelpen hjem til meg, i tillegg til noen kvinner som hadde markert seg på kvinnesak, som Nina Karin Monsen, Bitten Modal og Gro Nylander, forteller Helsing.

Jo Freeman (bildet) hadde vært aktiv i borgerrettighetsbevegelsen i USA på 60-tallet. Der hadde hun og flere kvinner etterhvert oppdaget at ikke alle var like mye borgere. Etter å ha deltatt i kampene fant de seg selv som kaffekokere for med-aktivister. Oppdagelsen førte til at mange kvinner brøt med bevegelsen og begynte å organisere seg i feministiske grupper. Denne organiseringen ble en inspirasjon for kvinner i en rekke land.

- Jo var en utrolig karismatisk person og hun hadde masse interessant å si. Hun var alt for god til å bare snakke til vår lille forsamling. Derfor tok vi kontakt med Kvinnesaksforeningen og bestemte oss for å arrangere et åpent møte med Jo som innleder, forteller Helsing videre.
7. september 1970 ble møtet som skulle bli startskuddet for de nyfeministiske gruppene i Norge avholdt på Blindern i Oslo. Omtrent 80 av personene som var tilstede meldte seg som interesserte i gjøre noe. Arrangørene delte disse så inn i grupper på 10 og ringte rundt og ga dem telefonnumrene til hverandre. 

- Vi skulle ikke ha noen sentral ledelse. Derfor var det opp til kvinnene i de enkelte gruppene å ta kontakt med hverandre, finne navn på gruppa og sette i gang aktiviteter. 

Slik innførte nyfeministene prinsippet om flat struktur. Det betydde at de ikke valgte noen ledelse og at oppgaver skulle gå på omgang. Målet var at alle skulle ha like stor innflytelse og like muligheter til å bli hørt. Denne organisasjonsformen skulle bli viktig for store deler av kvinnebevegelsen gjennom 1970- og 1980-tallet. 

Utover høsten 1970 og våren 1971 ble det dannet en rekke grupper, først i Oslo og Bergen, så i Trondheim og videre utover i landet. Selv var Helsing med i den første nyfeministiske gruppa som ble startet opp, «Blid, men Beinhard», sammen med Gro Nylander, Nina Karin Monsen og Bitten Modal.

- Vi var svært aksjonistiske av oss. Vårt kvinnepolitiske engasjement var ikke basert på teorier, det var en reaksjon på hvordan vi opplevde samfunnet. Ettersom vi ikke var knyttet til en bevegelse der også menn var medlemmer, slik som kvinnene hadde vært i USA, hadde vi en stor frihet.

På dette punktet skilte Nyfeministene seg fra Kvinnefronten da den ble stiftet i 1972. Her var mange av kvinnene også medlemmer av den kommunistiske gruppa SUF (ml) og partiet SF. 

- Vi mente nok at mennene i SUF hadde for stor innflytelse i Kvinnefronten. Dessuten skilte vi oss svært fra dem i arbeidsmetode. På samarbeidsmøtene i forbindelse med 8. mars kom kvinnefronterne med tekster og paroler som allerede var skrevet og vedtatt sentralt i organisasjonen. Vi lå på gulvet bakerst på møtene med ark og blyanter og fant på underveis. Kanskje var vi litt naive, men vi hadde utrolig mye moro.

Erfaringene fra USA var viktige for Nyfeministene. Heftet «Notes from the second year» utgitt i 1967 der de amerikanske feministene presenterte sine arbeidsmetoder og politiske standpunkt ble lest flittig av de norske kvinnene. Stensiler med innledninger og artikler fra USA sirkulerte i bevegelsen. Navnet Nyfeministene kom også fra USA. Der hadde den første kvinnebevegelsen kalt seg feminister, slik at arvtakerne ble «the new feminists»

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.