Aksjoner og initiativ

Aksjoner var en virkningsfull politisk arbeidsform som ikke krevde mange deltagere , forutsatt at en fikk presseomtale. Metoden besto i å fremføre argumenter på en ny og fantasifull måte. Noen ganger var det også knyttet krav til, men det symbolske ved aksjonene var ofte vel så viktig. Formålet var derfor ikke nødvendigvis å samle flest mulig tilhengere om et bestemt krav, men slå fast et poeng , bidra til at tema ble satt på dagsorden. Aksjoner var en form for bevisstgjøring av offentligheten, ikke bare oss selv. Høflighet og forsiktighet var ikke det viktigste i valg av virkemidler. Provokasjonene var noen ganger bevisst, andre ganger ubevisst; vi fikk kraftigere reaksjoner enn forventet. Vi oppdaget sider ved samfunnet vi ikke var klar over.

Her er et utvalg av noen tidlige aksjoner.

1 1971 hang noen nyfeminister opp hvitvasken til tørk på Karl Johansgt i Oslo i protest mot hvordan reklamen spilte på husmorrollen; hvem vasker hvitest? Aksjonene var et samarbeid med en miljøgruppe og var også en av de første aksjoner mot forurensing.
Samme høst hadde Nyfeministene i Oslo en todagers utstilling på universitetsplassen om barn, miljø, trafikksikkerhet og bomiljøer, og om behovet flere og bedre barnehager.

Mange moret seg over Trondheimsfeministenes understreking av behovet for barnehager: En dag, før kommunevalget i 1971, tok de med seg barna på ordførerens kontor. Ordføreren endte som barnevakt mens kvinnene gikk på by`n. 

I 1973 aksjonerte nyfeminister og kvinnefrontere i Oslo mot puben Sofus fordi den nektet alle kvinner adgang. Les mer om aksjonen

Initiativ

Nyfeministene tok initiativ til kumuleringsaksjoner ved kommunevalget i 1971. Lignende aksjoner, fra ulike kvinneorganisasjoner, over hele landet førte til at det ble valgt inn flere kvinner i kommunestyrene. Nyfeministene tok i 19 73 initiativ til dannelse av abortgruppa, et samarbeid mellom flere kvinneorganisasjoner. I 1973 overtok en gruppe nyfeminister redaksjonen i Studentavisa Universitas i Oslo. Endelig kunne de skrive det de ville. Det var flere nyfeminister bak dannelsen av tidfsskriftet Sirene (1973). Det samme gjaldt Kjærringråd, (1975). Nyfeministene i Oslo tok initiativ til Kvinnehuset i Oslo, åpnet i 1976. Huset fikk stor betydning for den kvinnepolitiske aktiviteten i Oslo. Etter det såkalte Bryssel-tribunalet i 1976 om vold mot kvinner tok nyfeminister initiativ til det første krisesenteret som åpent i Oslo. Ideen spredde seg lynraskt , fant gehør i mange kretser som ellers ikke ville ha noe med den nye kvinnebevegelsen å gjøre (den var for rabiat) og er i dag blitt en av kvinnebevegelsens viktigste og varigste institusjonelle uttrykk. Mange nyfeminister deltok også andre steder, viktigst var nok «Kvinneaksjonene mot EF».

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.