Kvinnefronten
Initiativet til å danne Kvinnefronten ble tatt på et møte i
Studentersamfunnet i Oslo i 1971. Der ble det bestemt å arrangere en konferanse
som skulle forberede oppstarten av en organisasjon. 19.mars 1972 ble
konferansen avholdt. Da var allerede flere kvinnefront-grupper startet.
150 kvinner var tilstede på konferansen. De ble enige om å opprette en brei
kvinneorganisasjon under hovedparolen: «Kamp mot all kvinneundertrykking –
for frigjøring av kvinnene». De utarbeidet seks hovedpunkter for
organiseringen av en kvinnefront og 22 kvinner meldte seg til arbeidsutvalget.
Kvinnefronten var blitt en realitet.
Kvinnefronten ble raskt den største kvinneorganisasjonen. På det konstituerende landsmøtet i desember 1972 var fronten allerede landsomfattende med 400 medlemmer i Oslo og
kontakter og grupper på 44 steder i landet. Året etter hadde Kvinnefronten vokst til ca. 3500 medlemmer fordelt på 125 byer og
tettsteder.
Kvinnefronten ble fort den største kvinneorganisasjonen i Norge, med grupper og lag over hele landet. Det ble en slagkraftig organisasjon og en omstridt organisasjon. Organisasjonen ble ryggraden i den massive tverrpolitiske kampanjen som sloss for selvbestemt abort i Norge. Det ble organisasjonen som mer enn noen andre reiste kvinnenes krav om rett til arbeid og gratis daghjem.
På 1980-tallet ble det organisasjonen som tyngst i pornokampen, mot Leif Hagen og pornoliberalerne. Det er mange seire på frontens curriculum vitae. Men Kvinnefronten har også vært i storm.
1970-tallet var også preget av harde strider, både internt og med grupperinger rundt. Fronten var nært knyttet opp mot det nye kommunistpartiet AKP (ml) og ble av mange oppfatta som lite åpne for debatt.
|