Landsomfattende organiseringEttersom det ble etablert grupper flere steder i landet ble det reist spørsmål om å etablere en eller annen form for landsomfattende organisering. På et seminar i Trondheim ble det etablert Landsorganisasjonsgrupper. Disse skulle jobbe for å finne tidspunkt for sammenslutning. Lokalt gikk diskusjonene og plattformene som var utarbeidet av de ulike gruppene ble distribuert. Den første landskonferansen ble avholdt i 1978. Her ble det laget et «Utgangspunkt for Brød og Roser» (Kvinnepolitisk plattform). «Brød og Roser er en radikal og samfunnskritisk kvinneorganisasjon. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig. Det som smaler oss er kampen for økonomisk frigjøring – ’Brød’ – og kampen for å utvikle frihet, kjærlighet og solidaritet – ’Roser’» (Fyrstikka 16/1978) Selve navnet Brød og Roser ble knyttet til «formødrers» kamp. I 1909 deltok kvinnelige arbeidere aktivt i streikebevegelse i USA. Disse kjempet under slagordet «Bread and roses», hvilket peker på at hjertet kan sulte likeså vel som kroppen, derfor «gi oss brød, men gi oss roser». Slik så man egen kamp som forlengelse av tidligere kvinnekamper. Det var ikke noen enhetlig forståelse i Brød og Roser om hvordan skape kvinnefrigjøring, og Brød og Roser utviklet seg ikke til å bli en sosialistisk kvinneorganisasjon, slik nok mange sosialister hadde ønsket. Det var delte meninger i organisasjonen om kvinnekamp nødvendigvis måtte knyttes sammen med klassekamp. Brød og Roser ble først og fremst en «samfunnskritisk» organisasjon. Men de fleste medlemmene befant seg på venstresiden i norsk politikk, og mange var SV-ere. Flere av disse valgte å ga sammen i en gruppe de kalte Sosialistisk gruppe. Her var det åpnet en mulighet for å utvikle en egen kvinnepolitisk sosialistisk tilnærming for de som ønsket det. Det ble også dannet en egen kvinnehistoriegruppe. På landskonferansen fikk Brød og Roser en mer hierarkisk organisasjonsstruktur uten forkvinne og med landsutvalget som høyeste organ. I 1980 hadde organisasjonen om lag 900 medlemmer.
|
