Kvinnehuset i Oslo

 Arbeidet med å etablere et eget kvinnehus i Oslo begynte med at nyfeminister i Oslo startet en kvinnehusgruppe. Inspirasjonen kom fra Kvinnehuset i København. I forberedelsene fikk de med organiserte og uorganiserte kvinner. Tanken var at dette skulle være en møteplass for alle kvinner uansett alder, bakgrunn og politisk tilknytning.

Kvinnehuset ble offisielt åpnet 29. november 1975. Etter forhandlinger mellom Oslo kommune og kvinnehusgruppa gjorde bystyret vedtak om å etablere et eget hus for kvinner. Kommunen fant tomme lokaler i Rådhusgata 2 og bevilget 150 000 kroner til oppussing.

Trappa var dyster og mørk, men jeg hørte hamring, stemmer og støtte på kvinner på vei ned. De så sånn ut at jeg fikk lyst til å bli kjent med dem. Så kom jeg inn. Det var et hyggelig rom med en bløt sofa og noen gode stoler. En gruppe kvinner satt og diskuterte hva som skulle gjøres, hvordan og hvem som skulle gjøre det. Huset var ikke offisielt åpnet. Noen spurte om jeg ville ha en kopp kaffe, jeg ble trukket inn i samtalen. Jeg sa at ungen min og jeg kunne være med å male barnerommet. Gradvis ble jeg tryggere der. Lukten i oppgangen, lyset fra de store vinduene, den mystiske fiolettgrønne sufragettegangen (som faktisk alltid får meg til å tenke på sufragettene), det grønne, fredelige biblioteket med bøkene og tidsskriftene som jeg gledet meg til å lese. Alle oppslagene på veggene, musikken, det spennende som kunne komme til å skje her. Jeg var med – det var også mitt. Fordi jeg er kvinne. (Kvinnens årbok 1977:195)

Kvinnehuset skulle være en møteplass hvor kvinner kunne drive forskjellige typer aktiviteter på egne premisser. Derfor hadde ikke menn adgang. Huset skulle være et fristed. Unntaket var i Kvinnesaksforeningens lokaler i 3.etasje, ettersom denne organisasjonen også hadde mannlige medlemmer.

I tråd med kvinnenes ideer om aktiv og direkte deltakelse ble huset organisert slik at det skulle være åpen for flest mulig kvinner å delta i drift og avgjørelser vedrørende huset. Husmøtet en gang i uka var Kvinnehuset sitt høyeste organ. Alle som var med i en husgruppe, som f.eks vaktmestergruppa, eller som gjennom andre grupper hadde tilknytning til huset hadde stemmerett.

I tillegg til de faste husgruppene fantes det forskjellige brukergrupper. Ingen av disse gruppene hadde fste rom eller kontorer, men de hadde møter og trefftider, postadresse i huset og lignende Enkelte av disse gruppene var tilsluttet de større kvinneorganisasjonene. Eksempler på grupper som brukte huset var «ut av statskira»-gruppa, Tverrlitterært kvinneforum og sykurs for pakistanske kvinner. Andre kvinner drev med aktiviteter som selvforsvar, video eller fotografering. Mandager var reservert for temamøter åpne for alle kvinner som var interesserte. Det fantes også rene servicetilbud på huset. Fri rettshjelp for kvinner holdt til der, loppemarked og klesbyttesentral.

 Kvinnehuset var også utgangspunkt for mange grupper og aksjoner. Krisesenteret ble dannet der. Det startet med Krisetelefon, men da det skulle etableres mottakssenter ble dette lagt utenfor Kvinnehuset. De første gruppene i Lesbisk Bevegelse ble også dannet der. Det var utgangspunkt for spontane «ta natta tilbake»-aksjoner og sprayaksjoner mot bilder av nakne damer.

Les presentasjon av Kvinnehuset i Sirene nr. 6/7 1976

Forbudt for menn og cola : intervju med Inge Ås

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.