Kvinnehuset ble åpnet i kvinneåret 1975. Huset ble et tilholdssted for Nyfeministene og flere av deres undergrupper. Organisasjoner som Brød og Roser, Lesbisk Bevegelse, Kvinnesaksforeningen, Oslo Faglige Kvinnebevegelse, Juridisk Rådgivning for kvinner, KIM Kvinner i mannsyrker, Anarkistisk kvinnegruppe, JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), Samarbeidsutvalget for 8.mars, Krisesenterbevegelsen, Tverrlitterært kvinneforum, og et uttall nettverk og aksjonsgrupper holdt til der. Kvinnefronten ønsket i utgangspunket ikke å være med i Kvinnehuset. Senere tok husmøtet stilling til at de ikke ønsket partitilknyttede kvinneorganisasjoner på huset, verken fra Arbeiderpatiet eller AKP-ml, som de anså Kvinnefronten som knyttet til.

Forbudt for menn og cola

Inge Ås var en av kvinnene som var aktive på Kvinnehuset helt fra det åpnet i kvinneåret 1975. Hun beskriver at Nyfeministene var «kjernen» på Kvinnehuset, mens Lesbisk Bevegelse var «husmødrene».

Det var i hovedsak personer knyttet til Nyfeministene og Lesbisk Bevegelse som tok initiativ til å opprette Kvinnehuset i Oslo. Og de sto for mye av driften. I tillegg var det mange enkeltpersoner som var aktive i driften uten å ha en organisasjonstilknytting. 
- Vi vaska gulv, lagde mat til kaféen, svarte på brev, satte opp lister, bytta lyspærer, arrangerte fester og møter osv. Sånn sett var vi husmødrene på huset, forteller Ås. 
- Huset var viktig. Kvinnehuset gjorde det mulig for andre å være aktive. I 1977/79 hadde vi en Kvinnehusundersøkelse hvor vi registrerte alle brukerne av huset. Da fant vi ut at det i løpet av en uke var over 2000 kvinner innom. Om sommeren kom det f.eks. mange kvinnelige reisende.
- På huset hadde ingen av gruppene egne rom, bare skap hvor de kunne ha tingene sine. På den måten måtte alle bevege seg i hverandres «privatsfærer», noe Ås mener var avgjørende for at samarbeidet ble så godt som det ble på huset. 
- Her arrangerte de fester, seminarer og møter. Sentralt sto mandagsmøtene. Oppmøte var varierende med temaet, det kunne komme alt fra 10-15 kvinner til 150. Her kunne det være tøffe tak. Kvinnene var på hugget, og det var ofte de ikke var enige, og diskusjonene var med på å skape politikken i de forskjellige organisasjonene. 
Huset ble et viktig utgangspunkt for kvinnepolitiske aksjoner. Her ble det organisert «Ta Natta Tilbake»-aksjoner og herfra kom de første pornoaksjonene. Også de første 8.mars arrangementene i Oslo hadde sitt utløp fra dette miljøet.
- Det første toget var et samarbeid mellom Nyfeministene og Norsk Demokratisk Kvinneforbund. Det var damer fra dette forbundet som gikk i tog på 50-tallet og ble kastet steiner etter, forteller Ås.

Et kvinnefellesskap

På Kvinnehuset var det ingen adgang for menn, noe journalister ofte hang seg opp i.
- Ofte kretset hele intervjuet rundt dette faktum, forteller Ås, og journalistene var lite interesserte i kvinnepolitikk. Vi slapp ikke inn menn og vi serverte ikke Cola. Det var nå engang to av våre prinsipper.
- Vi ønsket et sted der kvinner møtte kvinner. Et kvinnefellesskap er da fullstendig i seg selv. Det var også viktig fordi huset var et sted kvinner kunne dra til. I begynnelsen var det ikke alle som visste forskjellen på Kvinnehuset og Krisesenteret. Kvinner visste at det var et sted de kunne dra hvis ting ble for ille med familie, partner osv. Slik ble Kvinnehuset viktig også for kvinner som ikke gikk der, fordi det sto der som en mulighet.
Kvinnesaksforeningen var den eneste organisasjonen som åpnet for mannlige medlemmer. Derfor hadde de selvstendige lokaler i annen etasje i huset. Der var også kvinneverstedet SFINXA, et offset og silketrykkeri drevet av kvinner. 
I høytidene ble det flere år organisert treff og fester for kvinner som ikke hadde noe sted å dra. Dette gjaldt særlig lesbiske som hadde brutt med sin familie, og som derfor ikke hadde noe selvfølgelig sted å feire jul og andre høytider.

Husets banemann

Det var Olav Thon som ble Kvinnehusets banemann. I 1987 fikk han byttet dette verneverdige huset til seg fra kommunen mot et annet hus han hadde stående der Ibsenringen i Oslo ligger i dag. Ironisk nok var dette huset i strøket hvor SFINXA hadde tilholdssted før trykkeriet ble flytta til Kvinnehuset i Rådhusgata. En stund etter at Thon hadde byttet huset til seg, brant det. Mistenkelig, synes mange at det var.

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.