Synliggjøring

Først under striden rundt utbyggingen av Alta-vassdraget på slutten av 1970-tallet ble de samiske kvinnene synlige i den norske offentligheten. 

Flertallet på Stortinget ønsket å bygge ut Alta-vassdraget og møtte massive protester. I forlengelsen av en sultestreik foran Stortinget i protest mot planene ankom en delegasjon på 14 samiske kvinner Stortinget. De ville legge fram samekvinnens syn på saken for den nye kvinnelige statsministeren, Gro Harlem Brundtland. 

De fikk en halv time av hennes tid. Men det var de ikke fornøyde med. De ble sittende på statsministerens kontor hele kvelden og utover natten til de ble fjernet av politiet. 

Året før hadde kvinnene vært i en annen konflikt med norske myndigheter som handlet direkte om reindriftsamekvinnenes selvstendige stilling. I 1978 ville myndighetene lage en ny reindriftslov. Bare et reinmerke pr. familie skulle tillates. Den ville føre til at de samiske kvinnene, og barna ville miste retten til eget reinmerke.

Dette møtte stor protest blant samiske kvinner, som mente at det norske samfunnet påførte dem likestillingsproblemer. Dette var en protest som i liten grad ble kjent i det norske folket. Saken endte med et kompromiss. I den nye reindriftsloven ble formuleringen slik: «Ektefeller som driver reindrift i fellesskap kan kreve å få registrert ett reinmerke hver for seg.» 

I 1993 ble Samisk KvinneForum (SNF) dannet som et resultat av at veldig få kvinner ble valgt inn i Sametinget i Norge - samenes folkevalgte parlament og øverste myndighet.

 



 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.