Resolusjon om innvandrerkvinner

Nedenfor presenteres en resolusjon som ble laget av deltakere fra de nordiske land til den alternative kvinnekonferansen i København. Kvinnene krevde at myndighetene i mottakerlandene øyeblikkelig må handle for å stoppe den urettferdige behandlingen av innvandrerne generelt og innvandrerkvinnene spesielt. Deltakerne fra Norge, som var med å utforme kravene, var representanter fra Foreign Women's Group.
(KjerringRåd, nr 4/1981)

  1. Vi krever at en innvandrer automatisk skal kunne ta med seg sin familie til mottakerlandet, og at familiemedlemmene får selvstendig arbeidstillatelse ved ankomsten.
  2. Vi krever at kvinner skal ha en uavhengig stilling og vare beskyttet ved lov slik at de ikke blir sendt tilbake til hjemlandet dersom de skilles, at kvinner ikke skal kunne hjemsendes uten å bli informert om retten til juridisk assistanse, at endelig avgjørelse om hjemsendelse aldri skal treffes av politiet, og at innvandreren må ha krav på å forelegge en beslutning om hjemsendelse for den høyeste appellinstans.
  3. Vi krever politibeskyttelse for mishandlede hustruer når de kommer for å søke om hjelp.
  4. Vi krever at amnesti må innvilges alle utlendinger, både menn og kvinner, som oppholder seg ulovlig i landet, og at politisk asyl skal gis til alle uten hensyn til ideologisk bakgrunn.
  5. Vi motsetter oss at innvandrerkvinner og deres barn konsekvent og systematisk blir holdt i de laveste sosiale og økonomiske lag i mottakerlandet og forlanger umiddelbare tiltak for å rette opp situasjonen.
  6. Vi krever at tidligere ervervede kvalifikasjoner og kunnskap som innvandrerkvinner, især fra underutviklede land, er i besittelse av må bli anerkjent og respektert.
  7. Vi anmoder myndighetene på det sterkeste om å sørge for tilstrekkelig yrkesutdannelse for innvandrerkvinner. De må få anstendig lønn og muligheter til opprykk for å sikre at de ikke blir diskriminert på arbeidsplassen.
  8. Vi krever at fagforeningene er seg sitt ansvar bevisst også i de sektorer av arbeidsmarkedet hvor innvandrerkvinner er ansatt.
  9. Det er av avgjørende betydning for den personlige utvikling at barn behersker gitt morsmål godt, og at de har grundig kjennskap til sin kulturelle bakgrunn. Dette er også av vital betydning for å hindre at foreldre blir fremmedgjort for sine barn. Vi krever at tilstrekkelig med daghjemsplasser der morsmål brukes, blir stilt til disposisjon, slik at barna får anledning til å bevare morsmålet. Dette danner også basis for læring av språket i mottakerlandet. Vi krever også at innvandrerbarn skaffes tilstrekkelig utdannelse både i og ved hjelp av deres morsmål i førskoler og ved senere skolegang.
  10. Vi krever at skikkelig informasjon ved hjelp av morsmålet må besørges ved all kontakt mellom innvandreren og institusjoner eller myndigheter i mottakerlandet. Kvinner må ha krav på en kvinnelig oversetter.
  11. Vi krever at innvandrere og deres organisasjoner må være rettferdig representert i alle beslutningsfattende organer hvor innvandrerspørsmål behandles.
  12. Vi anmoder på det sterkeste om at mottakerlandene tar de nødvendige skritt for å sette i verk de nasjonale og internasjonale bestemmelser som gjelder innvandrere, som de allerede har ratifisert, og å ratifisere de konvensjoner de allerede har undertegnet.

 

 

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.