Flere stemmer

Norges første møte med svarte innvandrerkvinner kom først på slutten av 1960-tallet. Kvinnene kom til Norge som billig importert arbeidskraft, eller i følge med sine arbeidende menn. 

Både kvinnene og mennene ble i stor grad «outsidere» i det norske samfunnet, og kvinnene ble ikke del av den norske likestillingsdebatten før de selv begynte å organisere seg på slutten av 70-tallet. I 1979 ble gruppen Foreign Women’s Group (FWG) startet. Denne gruppen besto av kvinner fra helt ulike kulturer. De kom fra USA, asiatiske og afrikanske land. I begynnelsen fungerte FWG mest som et møtested for kvinnene, men etter hvert så de behovet for å bli en mer handlende organisasjon for å synliggjøre og kjempe mot den diskrimineringen ikke-vestlige kvinner møtte i det norskesamfunnet.

Åttiårene ble synliggjøringens tiår for minoritetskvinner. Kvinnene jobbet parallelt med, men i skyggen av den norske kvinnebevegelsen. Organiseringen av innvandrerkvinner i Norge var en bred bevegelse som tok form på tvers av kulturer og ideologier. Nettverksbyggingen og organiseringen som fant sted jobbet utfra tre ulike mål; å sette innvandrerkvinners spørsmål på den offentlige likestillingsdebattens dagsorden, å få innpass i den norske kvinnebevegelsen og å støtte innvandrerkvinner i krisesituasjoner.

I 1989 endret FWG navnet til MiRA-senteret som skal være et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner. I årene etter har stadig flere kvinner og jenter med ikke-vestlig bakgrunn blitt synlige i den offentlige debatten.

«Det er det som er så kult med å være innvandrerjente. Jeg kan rocke, feste og herje så mye jeg vil, helt til jeg går lei. Så er det bare å få satt på en jomfruhinne og be fatter'n skaffe meg en ektemann.»

Shabana Rehman i stand-up show.

 

 

Undertema

Samiske kvinner

En delegasjon samiske kvinner okkuperte statsminister Gro Harlem Brundtland sitt kontor under Alta-aksjonene på slutten av 1970-tallet. 
Les mer


 

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.