Flere stemmerNorges første møte med svarte innvandrerkvinner kom først på slutten av 1960-tallet. Kvinnene kom til Norge som billig importert arbeidskraft, eller i følge med sine arbeidende menn. Både kvinnene og mennene ble i stor grad «outsidere» i det norske samfunnet, og kvinnene ble ikke del av den norske likestillingsdebatten før de selv begynte å organisere seg på slutten av 70-tallet. I 1979 ble gruppen Foreign Women’s Group (FWG) startet. Denne gruppen besto av kvinner fra helt ulike kulturer. De kom fra USA, asiatiske og afrikanske land. I begynnelsen fungerte FWG mest som et møtested for kvinnene, men etter hvert så de behovet for å bli en mer handlende organisasjon for å synliggjøre og kjempe mot den diskrimineringen ikke-vestlige kvinner møtte i det norskesamfunnet. Åttiårene ble synliggjøringens tiår for minoritetskvinner. Kvinnene jobbet parallelt med, men i skyggen av den norske kvinnebevegelsen. Organiseringen av innvandrerkvinner i Norge var en bred bevegelse som tok form på tvers av kulturer og ideologier. Nettverksbyggingen og organiseringen som fant sted jobbet utfra tre ulike mål; å sette innvandrerkvinners spørsmål på den offentlige likestillingsdebattens dagsorden, å få innpass i den norske kvinnebevegelsen og å støtte innvandrerkvinner i krisesituasjoner.
I 1989 endret FWG navnet til MiRA-senteret som skal være et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner. I årene etter har stadig flere kvinner og jenter med ikke-vestlig bakgrunn blitt synlige i den offentlige debatten.
«Det er det som er så kult med å være innvandrerjente. Jeg kan rocke, feste og herje så mye jeg vil, helt til jeg går lei. Så er det bare å få satt på en jomfruhinne og be fatter'n skaffe meg en ektemann.» Shabana Rehman i stand-up show.
|
Undertema
Samiske kvinner
ArtikkelFakhra Salimi: En annerledes likestillingskamp IntervjuKampen for å bli sett: Fakhra Salimi Ressurser
|
En
delegasjon samiske kvinner okkuperte statsminister Gro Harlem Brundtland
sitt kontor under Alta-aksjonene på slutten av 1970-tallet.
