Feministisk utfordring

Kvinnebevegelsens oppblomstring på 1970-tallet førte til at også menn ble tvunget og inspirert til å se på sine roller. Ikke minst sitt eget følelses- og seksualliv. Blant annet som en følge av at kvinner i stigende grad vant frem med sine krav om deltakelse i arbeidsliv og politikk, ble menn utfordret i forhold til arbeidsdelingen i hjemmet og omsorgsforpliktelsene i forhold til barn. 

Dette å ta opp også menns rolle til debatt, var ikke helt nytt. Den kritiske kjønnsrolleforskningen i Norge, som vokste fram på slutten av 1950-tallet, hadde også fokusert på menn. De mannlige samfunnsforskerne Sverre Brun-Gulbrandsen, Per Olav Tiller og ikke minst Erik Grønseth, må her framheves.

Sverre Brun-Gulbrandsen hadde skrevet om kjønnsroller og ungdomskriminalitet, Per Olav Tiller hadde vært opptatt av kjønnsrollesosialiseringen i familier der far var mye borte fra hjemmet. Han var også var aktiv i det barnepolitiske arbeidet i miljøet rundt BRIS (Barns rettigheter i samfunnet) og magasinet Forum Barn. Erik Grønseth analyserte tidlig forsørgerrollens uheldige konsekvenser. Begge arbeidet med sjømannsfamilier med vekt på sosialisering og farsfravær på kvinnens situasjon som enslig og på seksualitet. Tidlig på 1970-tallet skrev Grønseth om det dysfunksjonelle ved mannens forsørgerrolle. Han satte også i gang  prosjektet «Ektefelledelt arbeidstid», et aksjonsforskningsprosjekt som tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet. 

Et konkret uttrykk for at en større gruppe av menn fra 1970- tallet på alvor tok sine egne roller opp til vurdering og diskusjon, var boken «En bok om menn». Den kom ut i 1975 og ble solgt i hele 10 000 eksemplarer. Samlet sett er dette en del av bakgrunnen for oppblomstringen av «mannsbevegelsen» på 1970-tallet, men som nok sto sterkere i Danmark enn i Norge. 

Alt dette utgjør deler av bakteppet for dagens mannsforskning og den økte interessen for mannsperspektiv i likestillingsarbeidet.

 

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.