Historisk bakgrunn 8. mars

I Norge ble den internasjonale kvinnedagen feiret første gang i 1915. Men den regelmessige, offisielle feiringen kom først i gang etter annen verdenskrig.

1908: Det amerikanske Sosialistpartiet ber Democratic Women's Society om å markere en nasjonal kvinnedag. De følger opp med et massemøte om kvinnestemmerett i New York City 8. mars 1908. De amerikanske sosialistene vedtok deretter at siste søndag i februar skulle være en årlig nasjonal kvinnedag. Det skjedde første gang i 1909.

1910-15: Den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin foreslår innstiftelsen av en kvinnedag på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongress i København i 1910, der 130 kvinner fra 16 land deltok. Med den begrunnelse at «Vi kvinner trenger også langt mer til at bli befriet enn mennene, fordi vi er langt mer underkuet enn dem». Det norske Kvinneforbundet var ikke interessert i en slik dag fordi man heller ville arbeide parallelt med sine menn. Dessuten var kampen for stemmeretten så godt som vunnet for norske kvinner. Democratic Women's Society holdt fast på sitt nasjonale tidspunkt i februar, mens den første europeiske markeringen foregikk i Wien 18. mars. Kvinner i St. Petersburg markerte dagen etter amerikansk skikk siste søndag i februar, noe Kollontaj hadde sørget for fra 1913. 

1915: Det ble ingen Kvinnekongress i 1914, på grunn av krigen. Men i mars 1915 fikk Klara Zetkin samlet kvinnene på et møte i Sveits. Nå ble kvinnedagen brukt til protester mot krigen. I Norge var den kjente sovjetiske feministen Aleksandra Kollontaj hovedtaler på et stort fredsmøte for kvinner i Oslo.

1917: Datoen 8. mars ble fastsatt etter 1917, da den mest dramatiske markeringen i dagens historie foregikk. I 1917 ble denne demonstrasjonen opptakten til februarrevolusjonen, der den russiske tsaren ble styrtet og et demokratisk styre innsatt. Med den russiske kalenderen kom Petrogradkvinnenes demonstrasjonsdag i 1917 til å tilsvare 8. mars i Vesten.

1920: Det norske Arbeiderparti med sitt kvinneforbund slutter seg til Komintern, som har verdensrevolusjon på programmet. I tidsskriftet Arbeiderkvinnen heter det året etter: «Den internasjonale, kommunistiske kvinnedag er den 8. mars.» Dagen ble feiret med møter, foredrag og underholdning.

1922: Lenin vedtar å gjøre 8. mars til en kommunistisk festdag. I Russland feires dagen nærmest som en morsdag. Dagen fortsetter å være knyttet til den kommunistiske bevegelsen helt til de nye feministene begynte å gi dagen et nytt innhold fra slutten av 1960-årene.

1923: Det norske Arbeiderparti melder seg ut av Komintern, partiet splittes og Norges Kommunistiske Parti stiftes. Nå arrangerer arbeiderpartikvinnene en kvinneuke 8.-15. mars, mens de kommunistiske kvinnene feiret uken 2.-9. mars. Sistnevnte beholdt sitt internasjonale preg og førte Klara Zetkin-tradisjonen videre. Husmorlagene sto NKP-kvinnene nær og deltok i deres møter og demonstrasjoner.

1945: Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund stiftes av kvinner over hele verden. De tok opp igjen feiringen av 8. mars, som de brukte til fredsdemonstrasjoner i 50 og 60-årene.

1972: Nye kvinnegrupper tok opp feiringen av Kvinnedagen. Kvinnefronten i Oslo tar initiativ til den første markeringen og inviterer andre kvinneorganisasjoner til å delta.

1975: I forbindelse med det internasjonale kvinneåret i 1975 ble 8. mars erklært internasjonal kvinnedag av FN.

1978: Den største 8. mars markeringen på 1970-tallet. Over 20 000 kvinner og menn går i tog over hele landet. I Oslo går det to konkurrerende tog.

Kilder

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.