Turid Horgen: Gjenreising av 8. mars som kampdag

Det første 8. marstoget i Norge siden 1950-tallet ble arrangert i Oslo i 1972, etter initiativ fra Kvinnefronten. Turid Horgen var med i gruppa som arrangerte toget. 
- Vi var noen jenter fra kvinnefrontgrupper på universitetet i Oslo som startet arbeidet. Vi innkalte til et møte hvor kvinner fra alle mulig grupperinger kom for å diskutere og stemme over hva som skulle være paroler, samlet støtte fra andre organisasjoner, kontakte presse, laget løpesedler, fikk tillatelser osv....

På dagen møtte det opp mellom 300 og 400 kvinner og menn. Hovedparole for dagen var: «Kamp mot all kvinneundertrykking - for frigjøring av kvinnene». Kvinnefronterne var svært fornøyde med markeringen:
- Toget var flott og ga mersmak. Det var en måte å diskutere kvinnepolitikk med mange kvinner, spre og organisere kvinnekampen og vise styrke, mente vi.

Men alt gikk ikke som planlagt for initiativtakerne. En gruppe Nyfeminister møtte opp med plakatene «Vi vil ligge øverst», «Nei til tvangspuling» og «Nei til moderskapet» - paroler som skapte splid i toget. 
- Vi mente at alle parolene i toget skulle være vedtatt på allmøte som vi hadde hatt i forkant av markeringen, mens de mente at det var parolefrihet, forteller Horgen.

Nyfeministene ble bedt om å ta bort plakatene som ikke var blitt vedtatt i forkant. 
- Til slutt ble det slik at Nyfeministene gikk bak resten av toget med sine plakater. 

Mellom seksjonene gikk en ensom politimann.

Samarbeidet fortsatte gjennom 1973 og 1974. Over hele landet ble det arrangert 8.mars tog, laget stands eller møter, med økende deltakelse. Men i 1975 sprakk det i hovedstaden. 
- Såvidt jeg husker var det diskusjonen om de internasjonale parolene som sprengte samarbeidet. Vi var uenige i om parola som gikk mot imperialismen. Spørsmålet var om vi skulle navngi både USA og Sovjet som imperialistmakter. Sovjet hadde jo gått inn i Tsjekkoslovakia i 1968 og vi mente at de var blitt en imperialistisk makt. Det var ikke kvinner med tilknytning eller argumenter fra SV og NKP enige i, forteller Horgen. 

Året etter ble det ikke tatt initiativ til et felles tog. På kvinnehuset jobbet Samarbeidsutvalget for 8. mars, mens Kvinnefronten startet opp 8. marskomiteen. Samarbeidsutvalget besto av Brød og Roser, Nyfeministene og Demokratisk Kvinneunion. Kvinnefronten valgte en annen modell. De innkalte kvinner fra forskjellige miljøer til møte, slik at de kunne mobilisere i sine nettverk. Personene satt der som enkeltpersoner men representerte samtidig en bredde av fagforeninger og organisasjoner. 
- 8. mars i 1978 var det største toget vi hadde på 70-tallet. Så det ble ikke færre som gikk i tog fordi om vi var delt, forteller Horgen.

På begynnelsen av 80-tallet ble det tatt initiativ til å samle alle organisasjonene til ett tog igjen. Alle betydningsfulle kvinner fra forskjellige leire ble invitert for å diskutere et samarbeid, og i 1981 gitt det atter ett 8. marstog i Oslo sine gater

Inge Ås: Frie paroler og tvangspuling

Elisbet Helsing: Blid, men beinhard

 

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.