En offentlig politikk

I løpet av få tiår ble det etablert en egen offentlig politikk for likestilling mellom kvinner og menn i Norge. En viktig milepæl ble passert i 1959 da Norge ratifiserte ILOs likelønnskonvensjon og Likelønnsrådet ble opprettet. I løpet av 1970-tallet ble det offentlige likestillingspolitiske apparatet bygd radikalt ut: vi fikk Likestillingsrådet, Likestillingsloven og Likestillingsombudet. I tillegg fikk Forbruker- og administrasjonsdepartementet en egen avdeling for behandling av likestillingspolitiske spørsmål, og en ny arbeidsmiljølov ga kvinner utvidete rettigheter ved svangerskapspermisjon.

Likestillingsrådet ble oppnevnt i 1972 som et frittstående, rådgivende organ. Etter hvert ble det klart at det trengtes et håndfast redskap å arbeide ut ifra. Alt i 1973 hadde Arbeiderpartiet varslet at de ville ha en lov mot diskriminering av kvinner og våren 1975 lå forslaget til Lov om Likestilling på bordet.

Både konservative og radikale krefter var misfornøyde med forslaget. Men i 1978 ble loven vedtatt med Arbeiderpartiets, Høyres og Venstres stemmer. Dette medførte opprettelsen av et likestillingsombud og en klagenemnd for likestilling. Det var Eva Kolstad, tidligere formann i Norsk Kvinnesaksforening, som ble det første likestillingsombudet.

I 1981 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om å avskaffe diskriminering av kvinner, og den første handlingsplan for likestilling ble lagt fram for Stortinget av Gro Harlem Brundtlands første regjering.

 

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.