Hovedsiden > Utdrag fra Opp alle jordens homofile Det fantes noen homoseksuelle i Oslo, og de var for det meste ansatt ved teatrene og hadde adamseple. I min lille hjemby, Fredrikstad – en by, dengang på 13 000 innbyggere – fantes det én homoseksuell. Han var det store fniseobjektet i bybildet, fordi han var frekk nok til å ikke legge skjul på det. Byens homoseksuelle. Han. Det fantes ingen lesbiske i Fredrikstad. (Etter at hovedpersonen har fortalt at hun tror hun er lesbisk) Bombe! Sjokk! Det var uttalt, og jeg satt der fremdeles. Ordet var sluppet ut, og taket ramlet ikke ned! Jeg hadde sagt det, og hennes kropp og ansikt falt ikke fra hverandre i redsel. Hun satt der! Hun satt der med det samme ansiktet som før. Hun så meg. Hun så på meg, selv om jeg hadde sagt det. Hun forsvant ikke. Rommet forsvant ikke. Huset ble stående. Lykten utenfor skinte fremdeles. Den jevne duren fra Trondheimsveien var der ennå. Oslo besto. Jorden gikk rundt solen. Solsystemet ramlet ikke ut av Melkeveien. Klokken tikket. Jeg var der. Hendene mine var der, skuldrene, knærne, håret. Hun kunne se meg. Hun hadde hørt mitt ord og hun så på meg allikevel. Vet du hva? Ofte har jeg tenkt på at det grusomme, det virkelig uutholdelige, er at verden ikke går under i et sånt øyeblikk. Den blir der, ubarmhjertelig uforandret. Og du skal fortsatt leve i den.