Livets Mangfold

Livets Mangfold, en kvinnepolitisk teatergruppe, startet på Kvinnehuset i 1977, dratt igang av en gruppe teaterinteresserte fra hele landet på Kvinnehuset. Catrine Telle og Kjersti Fjeldstad er to av deltagerene som har fortsatt med teater profesjonelt. Andre, som Kirsten Arnesen, er aktiv med musikk.

For Livets Mangfold var en sentral målsetting å drive homofil opplysning. Men de var også opptatt av at de som lesbiske var i stand til å se den generelle kvinneforakten i samfunnet, og var opptatt av å vise hvordan det var de samme kreftene og interessene som holdt kvinner og andre grupper nede.

Gruppa ble hovedunderholdningen på mange 8. mars-feiringer og andre arrangementer. De kommenterte aktuelle saker med absurd og grotesk humor – med sanger og sketsjer. Den litt forsoffne selgeren av truseinnlegg som ga utslett som kunne kureres med piller fyllt av radioaktivt avfall, piller selvfølgelig ga utflod du kunne avhjelpe med truseinnleggene, var en av de mange sukesser. Prevensjon for menn – framført bl.a. på Kunstnernes hus fikk mange av de mannlige deltagerene til å stramme lårene med ubehag, når de blodtilsølte kvinnelige leger viste med plansjer og utdrag fra den autentiske boka «prevensjon for kvinner» (teksten var direkte sitater der kun «kvinne» var erstattet med «mann» og «livmor» med «penis») hvordan spiraler settes inn og tas ut, og hvordan en viss prosent av dem kan perforere, i dette tilfelde penis, på div. måter.

I forbindelse med Kvinnekulturfestivalen ble gruppa presentert slik:
«Sjøl betegner de formen de har valgt som 'vulgærhumor med vanvittige undertoner' – et middel til å forsøke å bryte ned noen barrierer i huene på folk» (Hundre blomster nr. 5 & 6 1979:6)

Livets Mangfold sitt «våpen» var humor. Gjennom å få folk til å le gikk de aktivt ut for å forsøke å få andre til å reflektere over egen virkelighetsoppfatning. Det gjorde de blant annet ved å vrenge på og «feilplassere» folk og kjente situasjoner.

Arbeidet i gruppa var basert på kollektiv innsats. Alle i gruppa var med på å skrive, planlegge og framføre det som ble laget. Det å være selvlært sto sentralt. I tillegg til å skrive tekster og oppføre stykkene sto gruppemedlemme for alt det praktiske selv, fra annonsering, til å skaffe steder å opptre, lage og vedlikeholde rekvisita osv. 

På midten av 1980-tallet ble teatergruppa lagt ned. Da valgte noen medlemmer i gruppa å bli profesjonelle, mens andre valgte å re-orientere seg og for eksempel ta opp igjen studier.

Les også Catrine Telle: Om å jobbe med teater i kvinnebevegelsen

Kilde: Jorun M. Stenøien, Inge Ås.

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.