Lesbisk Bevegelse

Lesbisk Bevegelse hadde sitt utspring i et skandinavisk kvinnesamarbeid. På den danske kvinneleiren på Femø i 1974 ble det tatt initiativ til å arrangere halvårlige seminarer for lesbiske i Skandinavia. Etter det første seminaret, i Oslo 1974, begynte diskusjonen om det skulle dannes en lesbisk bevegelse i Oslo. Etter å ha forsøkt å drive lesbisk kvinnekamp innenfor Forbundet av –48, og innenfor den etablerte kvinnebevegelsen fant kvinnene ut at det trengtes en særorganisering.

Kvinnene mente at Forbundet av -48 først og fremst arbeidet for likestilling av homofile og heterofile menn. Mange var også misfornøyde med kvinneorganisasjonenes manglende behandling av spørsmålet om lesbiskhet, og om den privatiserte del av forholdet mellom kjønnene. 

I sine politiske perspektiver og organisasjonsform lå Lesbisk Bevegelse nær opp til Nyfeministene - men med større vekt på synliggjøring av og støtte til lesbiske. Organisasjonen var bygd opp på samme måte som de nyfeministiske gruppene, med selvstendige grupper som møttes på fellesmøter et par ganger i måneden. 

Lesbisk Bevegelse var ikke bare en interesseorganisasjon for lesbiske. Den engasjerte seg også aktivt i andre sentrale kvinnekrav. Organisasjonen hadde forgreninger til «Lesbisk gruppe i Trøndelag», «Lesbisk gruppe i Lillehammer» og «Lesbisk Rørsle i Telemark», men disse var ikke organisatorisk bundet sammen. Utover dette fantes et forholdsvis stort nettverk av lesbiske som var kvinnepolitisk aktive, men som ikke var medlemmer av organisasjonen - noen fordi de var imot å splitte kvinnelige og mannlige homofile, andre fordi de ikke ville splitte lesbiske og heterofile kvinner.

Medlemstallet som oppgis for Lesbisk Bevegelse varierer mellom om lag seksti til et par hundre.

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.