Fram i lyset

De homofiles organisasjon, Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48) startet sitt arbeid for å oppheve straffelovens paragraf 213 som forbød mannlig homofili allerede på 1950-tallet. Den nye bevegelsen på 1970-tallet fortsatte arbeidet som pionerene hadde startet. Men nå på en mer offensiv og utadrettet måte.

I 1970 sto Karen-Christine Friele, som den første i Norge, offentlig fram som homoseksuell. To år etter ble forbudet mot homofili opphevet. Tre år senere ga Gerd Brantenberg ut boka «Opp alle jordens homofile», den første norske boka om homofili skrevet under fullt navn.

Mange lesbiske kvinner var aktive i kvinnebevegelsen. Begreper som søstersolidaritet og kvinneverd var med på å skape et grunnlag for diskusjoner omkring det å være lesbisk. Likevel var mange lesbiske kvinner som følte at deres saker ikke ble tatt opp av kvinnebevegelsen.

Samtidig uttrykte flere kvinner som var organisert sammen med homofile menn i DNF-48 økt misnøye. Disse mente at DNF-48 ikke diskuterte lesbiskes situasjon spesielt og at konsekvensen av denne politikken var at organisasjonen kun arbeidet for likestilling mellom homofile og heterofile menn.

Konfliktene mellom heterofile kvinner og lesbiske, og mellom homofile menn og lesbiske la noe av grunnlaget for at det ble dannet en egen organisasjon for lesbiske i 1975, Lesbisk Bevegelse. 

I sine politiske perspektiver og organisasjonsform lå Lesbisk Bevegelse nær opp til Nyfeministene. Organisasjonen var imidlertid ikke bare en interesseorganisasjon for lesbiske. Den engasjerte seg vel så aktivt som andre organisasjoner i sentrale kvinnekrav. 

Samtidig fortsatte mange lesbiske kvinner å jobbe videre i DNF-48, Nyfeministene og Kvinnefronten. En del kvinner var også aktive i Arbeidsgrupper for homofil frigjøring (AHF) som ble dannet i 1976.

 



 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.