Kvinnefrontsangen
Våren 1974. Tekst: Amtmandens Døtre.
Du som er sinne og sliten og lei,
nå vil vi synge en vise til deg
om at kvinner kan si fra, protestere og sloss.
Kvinnefronten er dannet, bli med hos oss.
Du som står opp før sola, og går til din jobb.
Legger tobakk i pakker på et bånd, uten stopp
inntil du stempler ut, for å handle før fem.
Henter ungen hos tante, og så drar du hjem.
Så om kvelden ved TV'n, du sovner inn litt,
men blir ikke samlebåndsdrømmen din kvitt.
Med den lønna du får, blir alt slitet ditt hånt.
Krev en skikkelig lønn, bruk vår kvinnefront.
Du må slite med penga, de er alt for få.
Prisene stiger, det er oss de vil flå.
Du som ofte har klaget over momsen på mat:
Vi må kreve den bort, det e'kke nok med prat.
Og til deg som er husmor, og trives med det:
Men ansvaret kan ofte trykke deg ned.
Selv om andre ikke ser at du sliter så hør:
Jobben er like viktig som den andre gjør.
Du som føler deg isolert i en stor blokk.
Ensom i hus, hvor det lever en skokk.
B'ynn, og prat litt med nabo'n, hun har det som deg.
Sammen vil dere finne en annen vei.
Unge jenter i nord, som er glad i din venn,
men får ikke jobb, altfor mange vil ha den.
Ikke fløtt ned til Oslo, ikke gjør som DE vil.
Krev din arbeidsplass lagt der hvor du hører til.
Ja, vår vise gir følgende kvinnelogikk:
Fronten vår har bare en politikk.
Den er laget for deg som syn's noe er galt.
- Kom slutt opp meld deg inn, om det har vi fortalt.
|
