Amtmandens døtre

Hege Rimestad, i dag en av de mest markante freelance-musikere i Norge, spilte fele i Amtmandens døtre. Hun forteller at gruppa begynte samtidig som folkemusikken ble mer populær igjen. Folk var metta på rock og jazz og profesjonelle musikere. Nå var det åpent for mer amatøristiske band som var mer direkte i uttrykket. Det var lov å spille musikk selv om man ikke var så teknisk god.

Amtmandens døtre besto av: Kjersti Martinsen (ukulele, gitar), Marianne Wold (bass), Hege Rimestad (fele), Bente Geving (mandolin, sang), Mette Grindstad (fløyte), Ruth Eckhoff (sang, harpe). På Lpen var i tillegg Nina Badendyck (trompet, gitar) med.

Initiativet til å danne Amtmandens døtre ble tatt på et årsmøte i Kvinnefronten i 1974. Der ble det etterlyst noen som kunne jobbe med kultur. Noen av møtedeltakerne tok etter dette kontakt med hverandre og bestemte seg for å spille sammen. Alle kunne spille et instrument, men få hadde spilt i gruppe. Øvingslokaler fikk de på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo der noen av jentene hadde gått musikklinja. 
Den nye gruppa ble plukket opp fort av den radikale bevegelsen. De spilte på studentarrangementer og møter.

En måned etter at gruppa hadde begynt å spille sammen fikk de tilbud om å spille på en stor kvinnefestival i København. Det var den første store spillejobben de hadde.

Amtmandens døtre lot seg inspirere av musikk fra Sverige. Der var kvinneplata «Sånger om kvinnor» kommet ut. Rimestad forteller at de både oversatte tekster fra svensk og brukte låtmateriale fra engelsk folkemusikk. Etter hvert begynte de også å lage egne låter selv.

Midt i kvinneåret i 1975 kom Amtmandens døtre sin første og eneste plate «Reis kjerringa» ut, og jentene sa opp jobbene sine og dro på Norgesturné. 

Turneen varte fra september og fram til jul. De startet i Tromsø og dro nedover. På turneen brukte de nettverket til Kvinnefronten. Alle medlemslagene i organisasjonen fikk tilbud om konsert. 
Ved juletider var medlemmene helt utslitte.

- Vi visste ikke hva som ventet oss, forteller Hege Rimestad i dag.
- Vi var syv jenter i begynnelsen av tjueårene som reiste sammen. Man kan jo tenke seg de sterke følelsene som var i sving i blant. På de fleste stedene bodde vi i tillegg hjemme hos folk. Etter konsertene var det som regel fest der.
Men responsen de fikk var overveldende. Overalt møtte jentene folk som var entusiastiske for musikken og det kvinnepolitiske budskapet de framførte.

På Kvinnefrontens 10-års jubileum på Chat Noir, desember 1982

- Det var en pangstart på å begynne å spille, fortsetter Rimestad. Særlig når man sammenligner med hvor vanskelig det er å få spillejobber i dag, og hvor ofte du holder konserter for 20-30 personer.

Etter turneen i 1975 valgte «døtrene» å oppløse gruppa. De var utslitte og hadde prosjekter de ville følge hver for seg. På avskjedskonserten hadde Bente Geving, bandets vokal bronkitt og sviktende stemme. Nå var det nok.

Men mange av gruppemedlemmene fortsatte å drive med musikk. Hege Rimestad gikk inn i gruppa Veslefrikk, hvor blant annet Anne Grete Preus kom med senere. Men hun fortsatte også spille mye med Kjersti Martinsen og Bente Geving fra Amtmandens døtre. En periode spilte de sammen i gruppa Reis Kjerringa. En gruppe som hadde flest spillejobber på interne arrangementer.

I dag er noen av «døtrene» igjen samlet. Martinsen, Geving og Rimestad spiller sammen i gruppa «Halvsøstra». Sammen med Vanja xxx og Ellen Bå spiller de på jubileer, bursdagsfester og viseklubber.

Musikeren Hege Rimestad var med i gruppa Amtmandens døtre.

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.