Litteratur

I kjølvannet av den nye kvinnebevegelsen kom en gruppe forfattere som var svært inspirert av feministiske ideer.

Forfatteren Bjørg Vik regnes til starten på den moderne litterære kvinnebevegelsen i Norge, selv om organiseringen av denne bevegelsen først startet nesten ti år etter at hun debuterte i 1963. Hennes første novellesamlinger satte kvinnelig seksualitet på dagsorden i norsk litteratur.

Blant bøker som sto i et helt direkte dialogforhold til kvinnebevegelsen kan nevnes Toril Brekkes «Jenny har fått sparken» (1977), en roman om en streik på en arbeidsplass, Tove Nilsens «Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken» (1974) som tok opp abortspørsmålet og  «Helle og Vera» (1974) om lesbiske kvinner, Gerd Brantenbergs satiriske roman «Egalias døtre» (1977) og Margaret Johansens romaner om voksne kvinner og omsorgsproblemer, blant annet «Du kan da ikke bare gå».

Romanen «Egalias døtre» ble forøvrig Norges største internasjonale boksuksess på 1980-tallet. 

Andre forfattere som ble knyttet til «kvinnelitteraturen» er Liv Køltzow, Ebba Haslund, Else Michelet, Anne Karin Elstad og Cecilie Løveid.

Samtidig med at kvinnelitteraturen vokste fram i 1970-åra, vokste motviljen blant de kvinnelige forfatterne mot å bli rubrisert som «kvinneforfatter». Utover 1980-tallet endret mange av forfatterne fokus fra de konkrete kvinnesakene, samtidig som det foregikk en slags integrering av «kvinnesakene» i den allmenne litteraturen.

 

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.