Felles plattform for Krisesenterbevegelsen

I 1982 vedtok Krisesenterbevegelsen en felles plattform for sitt arbeid. 

«Vold mot og mishandling av kvinner er en del av kvinneundertrykkingen. Kvinneundertrykkingen er samfunnsbestemt.

Vi ønsker derfor å angripe ethvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder vold mot kvinner. I dette arbeidet er vi partipolitisk nøytrale og ikke tilknyttet bestemte organisasjoner eller trossamfunn.

Kvinner enes i kamp mot undertrykking av kvinner - privat såvel som samfunnsmessig.

Ved siden av driften av det enkelte krisesenter/telefon, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på vold mot kvinner, ved blant annet å drive informasjonsarbeid, systematisk registrering av vold mot kvinner, følge opp aktuelle saker i pressen, bearbeide holdninger.

Og kreve full offentlig finansiering på krisesentrenes/telefonenes premisser. Arbeidet skal i prinsippet være lønnet. Vi skal opprettholde kontakt mellom krisesentre/telefoner og i størst mulig grad støtte hverandre i felles saker.»

Vedtatt på landskonferansen i Tromsø.

Ideologien og plattformen er todelt

Krisesentrene har et innadrettet mål. Dvs. det arbeidet som blir utført på hvert enkelt krisesenter. Det tilbudet som kvinner og hennes barn får når hun oppsøker et krisesenter/telefon.

Krisesentrene har et utadrettet mål. Dvs. foredrag, holdningsendring, med andre ord angripe ethvert forhold som opprettholder og legitimerer vold mot kvinner. Både den innadrettede og den utadrettede delen er like viktige.

Arbeidet innad

Krisesentrene har et profesjonelt tilbud til voldtatte og mishandlede kvinner utfra lang erfaring og kompetanse på området. Man kan si at krisesentrene fungerer som en mellomstasjon mellom det sosiale nettverk og det offentlige hjelpeapparat. Kontakten begge veier styres av kvinnen selv. Krisesentrene overprøver ikke kvinnens valg av løsninger.

Krisesentrene umyndiggjør ikke kvinnene, noe som dessverre ofte skjer innenfor det offentlige hjelpeapparat. Innenfor hjelpeapparatet må kvinnen ofte akseptere «ekspertenes» definisjon og valg av løsning på kvinnens problemer.

Krisesentrene har noe unikt, kvinnefellesskapet.

Kvinner hjelper kvinner - på kvinners premisser

Krisesentrene har hele tiden kvinnen og deres barn i sentrum, men det forutsettes at ansatte og vakter er personlig engasjert i det arbeidet som gjøres. Slik at relasjonene blir personlige og ikke institusjonaliserende.

Krisesentrene skal ikke umyndiggjøre sine brukere og beboere, stikkord her er:

  • Kvinner definerer selv sin egen situasjon.
  • Hun får hjelp til selvhjelp.
  • Hun blir trodd.
  • På krisesentrene har en tid til å lytte, for så å hjelpe kvinnen og stake ut en kurs hun selv vil gå.
  • Krisesentrene har innlevelse i kvinnens problematikk, og vi føler solidaritet med kvinnene.

Alt dette kan oppsummeres i at kvinnene gis mulighet til igjen å ta styring og ansvar for eget liv.
For å kunne klare dette, må krisesentrene sette beboerne, de kvinnene og barna som bruker krisesenteret i sentrum.

Arbeidet utad

Ut i fra vår ideologi skal krisesentrene bidra til å synliggjøre mishandlingsproblematikken slik at samfunnet må forholde seg til dette som et alvorlig sosialt problem av stort omfang.

Vold mot kvinner er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsproblem.

Volden er et kollektivt problem for alle kvinner, fordi vi alle er potensielle voldsofre ut i fra vårt kjønn.

Kvinnemishandling er en ekstrem form for kvinneundertrykking, og problematikken må vi se i en kjønnskulturell ramme. Den enkelte kvinne og mann er ikke ansvarlig for den tunge kjønnsrollekulturen som råder i vårt samfunn, men vi er ansvarlige for å få til forandring.

Ved at vold knyttes til mandighet og omsorg til kvinnelighet, er vi med på å opprettholde den kulturelle legitimitet av mishandling.

Den politiske aksjonen ved krisesentervirksomheten gjelder ikke bare å avdekke mishandlingsproblematikkens karakter og omfang, men innebærer direkte press mot ansvarlige myndigheter for å få igang tiltak utover krisesenterdrift for å bekjempe kvinnemishandling og seksualisert vold.

Den utadrettede delen omfatter foredrag ved høgskoler, videregående skoler og organisasjoner, aksjonsvirksomhet, samt en oppfølging av saker gjennom media.

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.