Kvinnekamp over grensene

Da FN ble dannet, fantes det en spirende internasjonal kvinnebevegelse som hadde engasjert seg blant annet i Folkeforbundets arbeid. Kvinnene hadde oppdaget at de ofte kunne oppnå mer progressive vedtak i mellomstatlige fora enn de kunne på nasjonalt plan, og så kunne de bruke de internasjonale anbefalingene til å presse regjeringene hjemme. Helt fra begynnelsen var kvinneorganisasjonene svært opptatt av FN og det ble et nært samarbeid mellom dem og kvinnekommisjonen. Da de store internasjonale kvinnekonferansene ble organisert, fikk de egne NGO-fora og FN bidro på denne måten til å styrke kvinnebevegelsen. Mange av kvinneorganisasjonenes krav ble til FN-resolusjoner og anbefalinger. Størst betydning fikk FN når det gjaldt å gi legitimitet til kvinnespørsmålene, sette dem på dagsorden, skaffe fram data om kvinnenes stilling, fastsette normer og utvikle politikk for likestilling. Verre ble det når en skulle bevege seg fra politikk og planer til konkrete tiltak og realiteter.

Det skriver Torild Skard i sin artikkel om FN og den internasjonale kvinnebevegelsen. Les mer om dette og den norske kvinnebevegelsens internasjonale engasjement i vedlagte artikler.

Merk: Denne temadelen er lagt til utstillingen i november 2007. Vi har samlet innledninger holdt på seminaret "Organisering, samekvinnenes kamp og internasjonalt arbeid" 9. mai 2007, i regi av KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning.

Les mer om seminaret her: Seminarrekke: Milepæler i 1970-årenes kvinnekamp.

 

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.