Birkebeiner'n og kvinneklassekampen
Tekst: Guri Østerkløft
Gina, Lisa, Mosse, Guri hadde en ide
I Birkebeinerrennet, der ville de bli med
Men alle bare blåste av det staldcars, svake kjønn
Men hadde de bestemt seg, da var det ingen bønn.
I nittensekstien da var det lunta den ble tent
Og fire jenter venta da på smellen og var spent
Men lunta den var kronglete og lunta den var lang
Femten år gild - det jamen føren det sa pang.
Et lite kompromiss det b1e det til å begynne med
Og alle tenkte nok at neste år de holder fred
På nåde nærmest starta de med grønne armbind på
Halde i hæl med gamlekara måtte disse gå.
Å starte slik på nåde, ja det var ikke greit
Be karfolka om løype, var rett og slett så leit
Så baksa de i laussnø for å komme seg forbi
Og karfolka var olme, men noen de var bli.
Nei, dersom man skal bygge på alle gode råd
Da tror jeg faktisk ikke at taket kommer på
En kamp for å få starte, det måtte det jo til
Men når en har bestemt seg, da er det ingen tvil.
Ja, det var første kampen, så stilnet det litt av
Men noe hadde rørt på seg, og snart ble det et krav
At Birkebeinerrennet skal kvinneklasse ha
I syttiseks da skjedde det jo endelig, hurra,
ja endelig, hurra.
|
