Hovedsiden > Følgende tekst ble skrevet til «Ammehjelpen 25 år : 1968-1993». Spesialutgave av Ammenytt nr. 3, 1993, årgang 24. Utdraget er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. For 25 år siden Tekst: Gro Nylander Hvordan var det for 25 år siden? Selv kom jeg reisende nordfra til Oslo i 1963. Gravid, litt forvirret og nedslått over en mislykket ammeopplevelse med førstemann, men likevel full av håp og pågangsmot fordi jeg i mellomtiden hadde begynt å skaffe meg kunnskap om amming som var ganske annerledes enn det helsevesenet rådet til på den tiden. Å lykke, da Ann-Elisabeth Stray-Pedersen fra nabo-blokken inviterte meg med på møte i den spirende Ammehjelpen. Der fant jeg gjenklang for kunnskapen fra f.eks. La Leche League, der la vi storslåtte planer, der ble jeg den første som ammet på norsk TV, fordi jeg akkurat da fikk barn igjen, og denne gangen gikk det strålende med ammingen. Så begynte vi den tunge gang for å overbevise norsk helsevesen. Vi snek oss rundt på Vår Frues hospital og hvisket mødrene opprørske beskjeder i øret. Selv var jeg fysioterapeut med spesialutdannelse i å drive svangerskapskurs, men det hjalp ikke, helsevesenet lyttet i liten grad. Etterhvert fikk jeg en fast overbevisning om at vi trengte en muldvarp med litt innflytelse innenfor systemet, og det var en av grunnene til at jeg begynte på medisin. Men veien frem til å komme i posisjon var lang. Idag, en embedseksamen, to spesialiteter og en doktorgrad senere, føler jeg at det medisinske etablissement lytter, og jordmor-, lege-, og helsesøsterstudentene lytter.  Tenk tilbake: Husker dere hvordan vi: ikke fikk vite hvor vi skulle føde før riene var der, iallfall ikke i Oslo-området. ble skilt fra alle kjente og kjære når vi trådde inn på fødeavdelingen, ble mottatt med helbarbering og klyster, ble lagt alene og redde på triste stuer, ikke fikk bruke tyngdekraften til å trykke ut barnet, ikke fikk ta på det etterpå, ikke fikk holde det før det var badet, veid, målt og påkledd, ikke fikk se det inn i øynene før de var hovne og røde av lapis, ikke fikk legge det til brystet det første døgnet, aldri fikk slippe inn på barnestuen, aldri fikk pakke opp barnet og beundre den lille kroppen, bare fikk låne barnet i 20 minutter 5 ganger i døgnet, måtte vaske brystene med sprit, fikk skjenn hvis vi lot barnet ligge ved brystet mer enn noen minutter i starten ble tilrettesatt hvis vi lot det die av begge bryst og aldri, aldri fikk se - og slett ikke amme - vår lille nyfødte gjennom lange lengtende netter