Juridisk rådgivning for kvinner

Anne Hellum er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun er leder av Avdeling for kvinnerett, og har gjennom sin juristkarriere bidratt til utvikling av JURK, kvinneretten ved UiO og kvinnerettslige studier ved universitetet i Zimbabwe og universitetet i Peshawar. Hennes vitenskapelige arbeider går på tvers av kvinnerett, familierett, menneskerettigheter, rettsantropologi, utviklingsrett og afrikansk rett. Her følger et utdrag av et intervju Marianne Beck har gjort med Anne Hellum.

Som student ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, ble Anne Hellum med i arbeidsgruppen som startet Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) i 1974. 

- Det fantes en aktiv kvinnesaksgruppe ved juridisk fakultet, hvor alt fra lærere, kantineansatte og studenter var med. Men med oppstarten av JURK ønsket vi å fokusere på faget jus for å bedre kvinners rettsstilling. Gjennom tilbud om rettshjelp ville vi se hvilke faktiske problemer kvinner hadde. Der kvinners rettigheter ikke var tilstrekkelige ville vi jobbe rettspolitisk for lovendringer. Vi ville drive med aksjon og forskning, forteller Hellum.

- I JURK brukte vi det empiriske materiale fra rettshjelpen som utgangspunkt for forskning. JURK var blant de første som problematiserte vold mot kvinner. En rekke kvinner som henvendte seg til JURK ville vite om mannen hadde love til å slå dem. JURKs arkiver bidro til den første kartlegging av hustrumishandling i Norge, og derigjennom opprettelsen av det første krisesenteret i Norge. 

- JURKs arbeidsmetode var aksjon og forskning, men vi sa etterhvert behovet for en mer systematisk faglig bearbeidelse av enkeltsakene som kom inn gjennom rettshjelpen vi drev i JURK, forteller Hellum. 

Kvinneretten ved Universitetet i Oslo 

Hellum satt på denne tiden som nestleder i juridisk studentutvalg, og ble med i arbeidsgruppen for opprettelse av kvinneretten som egen disiplin ved UiO. Det var delte meninger om opprettelsen av kvinneretten, skeptiske røster hevdet at dette ikke var noe fag, men snarere et forskningsprosjekt. Hellum medgir at denne kritikken forsåvidt hadde noe for seg: 
- Det fantes ikke litteratur på feltet, og faget måtte bygges fra grunnen. Sånn sett opererte vi i brytning mellom politikk, forskning og fag. Men forslaget om opprettelse av kvinneretten gikk igjennom med en stemmes overvekt, og siden den gang har kvinneretten utviklet seg som fag ved UiO, blitt internasjonalt anerkjent og har bidratt til å fremme kvinnerett som fag ved andre universitet.

Til Vestlandet 

Etter avlagt embetseksamen flyttet Hellum til Vestlandet for å jobbe som konsulent for fylkesmannen i Rogaland. 
- Fylkesmannen var på den tiden det forvaltningsorgan som avgjorde bidragssaker, farskapssaker, voldsoffererstatning og liknende i første instans. Jeg var svært interessert i å arbeide med kvinners rettsstilling på det praktiske plan. Dessuten ønsket jeg å bo nær naturen. I halvannet ar bodde jeg på Rennesøy utenfor Stavanger og pendlet med båt til byen hver dag.

Etter oppholdet på Vestlandet dro Hellum tilbake til Oslo for å jobbe sammen med Marianne Fastvold på et prosjekt om den gjensidige underholdsplikten i ekteskapet. Prosjektet vare ledd i et samarbeid med bl.a. husmorforbundet i forbindelse med den pågående revisjon av ekteskapslovgivningen. Gjennom en kombinasjon av rettsinformasjon og intervjuer med husmorlagsmedlemmer og kvinner som henvendte seg til JURK fikk vi innsikt i hvordan ektefeller fordelte tid og penger seg i mellom. Undersøkelsen, som viste hvor uverdig kvinner som ikke hadde egen inntekt, syntes det var å be ektemannen om penger, konkluderte med at den gjensidige underholdsplikten ikke burde oppheves. Opphevelse av underholdsplikten ville gjøre situasjonen til deltids- og hjemmearbeidende kvinner enda vanskeligere.

- Etter denne første forskningserfaringen tok jeg fatt på antropologistudiet. Rettsantropologien, som interesserer seg for hvordan normer og regler utvikles i mellommenneskelige forhold så vel som i familien som på arbeidsplassen har gitt god ballast i forståelsen av kvinners rettsstilling i så vel Norge som innen tredje verdens kulturer og samfunn.

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.