11 forkvinner

Camilla Collett (1813-1895)

Forfatter og kvinnesaksforkjemper. Camilla Collett fikk sitt gjennombrudd med «Amtmandens Døttre» (1854). Hennes navn ble først holdt hemmelig, det passet seg ikke at kvinner skrev bøker. Boken talte for frigjøring på det indre plan. Den tok til orde for tankens og følelsenes frihet, og større åndelig uavhengighet av mennene.

Aasta Hansteen (1824-1908)

Kvinnesaksforkjemper på 1870-tallet. Hun reagerte særlig mot det gammeltestamentlige og det paulinske synet på kvinnen, som var det rådende. Hun gjorde det til sin livsoppgave å bekjempe det 'jødisk-barbariske syn på kvinnen', og i 1878 skrev hun sitt hovedverk «Kvinden skapt i Guds Billede». Ved etableringen av Norsk Kvinnesaksforening ble hun erklært æresmedlem. Aasta Hansteen hadde en brennende tro på kvinnen som åndsvesen, og hun var overbevist om at samfunnet ville bli rikere og lykkeligere om kvinnen slapp til. I likhet med Camilla Collett var det først og fremst åndelig frihet Aasta Hansteen ville fremme. 

Fredrikke Marie Qvam (1843-1938)

Kvinnesakskvinne og stemmerettsforkjemper. I 1896 startet hun Norske kvinners sanitetsforening, i 1898 stiftet hun, sammen med Gina Krog, Landskvinnestemmeretsforeningen. I Norske kvinners nasjonalråd var Fredrikke Marie aktiv helt fra starten i 1904. 
Les mer http://www.ub.ntnu.no/ubit/tilbyr/utstillinger/vutst/fmq/

Anna Rogstad (1854-1938)

Skolebestyrer og formann i Kristiania Lærerinneforening, der hun kjempet for å bedre lærerinnenes utdanning og lønn. Hun var med på å starte Norsk Kvinnesaksforening og aktiv i Landskvinnestemmerettsforeningen. Rogstad ble valgt inn som første kvinne på Stortinget, som vararepresentant for Jens Bratlie (H) i 1911.

Ragna Nielsen (1845-1924)

Åpnet den første store fellesskole i 1885. Da var det uhørt at mannlige elever skulle ha en kvinnelig bestyrer og kvinnelige lærere. Skolen var med på å fremme kvinnenes sak, for elevene gikk ut av skolen med en større forståelse av jevnbyrdighet mellom kjønnene enn det som var vanlig på denne tiden. Ragna Nielsen kjempet for stemmerett for kvinner, og var i mange år kontroversiell formann i Norsk Kvinnesaksforening.

Katti Anker Møller (1868-1945)

Katti Anker Møller arbeidet fram det første Mødrehygienekontoret i 1924. Kontoret spredde opplysninger og kunnskap om seksualitet og prevensjon til gifte kvinner. Katti Anker Møller var særlig opptatt av konsekvensene av de mange uønskede svangerskapene: ulovlige aborter, enten utført av kvinnen selv eller av kvakksalvere. Derfor jobbet hun også aktivt for å gjøre det lettere for kvinner å ta abort. 

 

Nini Roll Anker (1873-1942)

Radikal samfunnskritiker og forfatter. Hun var engasjert i kvinnesak, sosialt arbeid for prevensjon og fri abort. Hennes bakgrunn var konservativ og borgerlig, men interesserte seg likevel for arbeiderklassens vilkår. Blant annet i boken «Den som henger i en tråd» (1935), som skildrer arbeiderkvinnenes liv.  «Det svake kjønn» (1915) er et feministisk anklageskrift rettet mot patriarkalske maktstrukturer i familien og i kristne miljøer.

Betzy Kjelsberg (1866-1950)

Politiker (Venstre) og kvinnesaksforkjemper. Norges første kvinnelige fabrikkinspektør (1910—35) og første kvinnelige medlem av Venstres sentralstyre. Betzy Kjelsberg var med på å stifte Drammen Kvinnesaksforening i 1886, der hun også var formann fram til 1922. Hun var med på å stifte en kvinnelig handelsstandsforening i Drammen. Dessuten var hun aktiv i Landskvinnestemmerettsforeningen.

Margarete Bonnevie (1884-1970)

Skrev i 1932 «Ekteskap og arbeide», en bok som vakte oppsikt. Her krever hun fullfrihet for kvinnen, enten hun er gift eller ikke, til å ta seg lønnet arbeid. Først når kvinnen kan delta aktivt i samfunnet på linje med mannen, vil vi få et menneskesamfunn, skriver hun, og ikke et maskulint samfunn. Bonnevie arbeidet også aktivt for å få innført barnetrygd.

Åse Gruda Skard (1905-85)

Psykolog og en sentral feminist i Arbeiderpartiet etter krigen. I 1953 holdt hun et foredrag på Norsk Kvinnesaksforenings rådsmøte i Drammen. Kvinnesaken hadde vært gjennom to akter, mente hun: I første akt ble de kjente kravene reist, i den andre ble de kjempet gjennom, og kvinner fikk mulighet til utdanning, yrke, tillitsverv, representasjon. men den tredje akten sto enda for døra. I den gjaldt det å ta mulighetene i bruk. For å nå dette trengtes en fullstendig reorganisering av familien. Hun brukte sin kompetanse som psykolog til å argumentere for at barnet ikke var avhengig av moren som omsorgsperson. 

Eva Kolstad (1918-99)

Statsautorisert revisor. Forkvinne i Norsk Kvinnesaksforening 1956-68, i Venstre 1974-76. Representant i FNs kvinnekommisjon 1969-71 og forbruker- og administrasjonsminister i 1972-73. Dessuten ble hun vårt første likestillingsombud i 1979 (og var det fram til 1988).

For internasjonale formødre, se den svenske nettutstillingen: Kjärlek, makt och systerskap


De biografiske opplysningene er samlet av Nina Castracane Selvik

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.