Feminisme 2003
Kvinnebevegelsen var sterk på 1970-tallet. Flere organisasjoner og nettverk besto til
langt ut på 1980-tallet, men de ble mindre synlige. Den organiserte
aktiviteten avtok - eller antok nye former. Tidsskriftene som hadde vært
så viktige for bevegelsen, gikk inn. Kvinnefronten opplevde en betydelig
nedgang i medlemstall. Samtidig var 1980-tallet tida for den første norske
kvinnelige statsminister (1981) og kvinneregjering (1985). Andelen kvinner økte
der beslutningene ble tatt. Gradvis fikk det betydning blant annet for
foreldrepermisjon og barnehageutbygging.
I 1991 kom Susan Faludis bok «Backlash - the undeclared war against American
women». Den skapte debatt, også i Norge. Var det slik at 1970-tallets kamp var
satt i revers, stille og umerkelig?
Den svenske boka «Fittstim» (1999) innvarslet en ny ung generasjon som erklærte: «Vi er kule, pene, tøffe, smarte, morsomme og
framfor alt er vi feminister». Det inspirerte norske jenter og
kvinner. Her til lands kom bøkene «Råtekst», «Matriark» og «Feminisjon».
I tillegg ble flere jenter med minoritetsbakgrunn synlige i den feministiske
debatten. De har blant annet teater, stand-up, musikk, journalistikk og politikk
som ståsted. Dagens unge feminister framstår ikke som så organiserte
som sine forgjengere fra 1970-tallet. Nettverket «Femail Bonding» og
aksjonen «Sett grenser» er eksempler på
aktiviteter som er satt i gang av
representanter for de «nye» feministene. Samtidig opplever kvinneorganisasjoner som
Kvinnefronten og Ottar fornyet interesse fra unge jenter.
Diskusjonen om hva feminisme er, om hvilke saker som er
viktige og hvilken strategi som kan føre til endringer - er fortsatt
levende. Den feministiske
bevegelsen har også i dag mange stemmer.
|
|