Feminisme 2003

Kvinnebevegelsen var sterk på 1970-tallet. Flere organisasjoner og nettverk besto til langt ut på 1980-tallet, men de ble mindre synlige. Den organiserte aktiviteten avtok - eller antok nye former. Tidsskriftene som hadde vært så viktige for bevegelsen, gikk inn. Kvinnefronten opplevde en betydelig nedgang i medlemstall. Samtidig var 1980-tallet tida for den første norske kvinnelige statsminister (1981) og kvinneregjering (1985). Andelen kvinner økte der beslutningene ble tatt. Gradvis fikk det betydning blant annet for foreldrepermisjon og barnehageutbygging.

I 1991 kom Susan Faludis bok «Backlash - the undeclared war against American women». Den skapte debatt, også i Norge. Var det slik at 1970-tallets kamp var satt i revers, stille og umerkelig?

Den svenske boka «Fittstim» (1999) innvarslet en ny ung generasjon som erklærte: «Vi er kule, pene, tøffe, smarte, morsomme og framfor alt er vi feminister». Det inspirerte norske jenter og kvinner. Her til lands kom bøkene «Råtekst», «Matriark» og «Feminisjon». I tillegg ble flere jenter med minoritetsbakgrunn synlige i den feministiske debatten. De har blant annet teater, stand-up, musikk, journalistikk og politikk som ståsted. Dagens unge feminister framstår ikke som så organiserte som sine forgjengere fra 1970-tallet. Nettverket «Femail Bonding» og aksjonen «Sett grenser» er eksempler på aktiviteter som er satt i gang av representanter for de «nye» feministene. Samtidig opplever kvinneorganisasjoner som Kvinnefronten og Ottar fornyet interesse fra unge jenter.

Diskusjonen om hva feminisme er, om hvilke saker som er viktige og hvilken strategi som kan føre til endringer - er fortsatt levende.  Den feministiske bevegelsen har også i dag mange stemmer. 

 

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.