Hva betyr feminisme for meg?

En av yndlingsfilmene mine da jeg var liten het Mary Poppins. Mary Poppins var barnepike hos familien Banks. Jeg likte henne godt fordi hun fløy over London ved hjelp av en svart paraply, men jeg likte også Fru Banks. Filmen foregikk altså i England, ved begynnelsen av det forrige århundre, og fru Banks var feminist. Det var en fin scene i filmen der Fru Banks, så vidt jeg husker, marsjerte rundt i stuen (i rosa kjole, stemmer det?) og sang‚
«Our daughters will adore us, and they'll sing in grateful chorus: Well done. Well done, sister sufragette'.»

Da jeg ble eldre, syntes jeg det var synd at kvinner hadde fått stemmerett før jeg ble født. I hvert fall var det synd at det ikke lenger var sånn at jenter måtte gjøre håndarbeid og gutter måtte ha sløyd. Sånn var det nemlig i boken «Jentene gjør opprør». Hadde det vært litt mindre likestilling, tenkte jeg, så kunne vi også gjort opprør. Det kunne vært fint. Jeg skulle gjerne marsjert rundt i stuen og sunget «Well done» en eller annen. Men jeg hadde ikke noe å sette fingeren på. Mødrene våre hadde stemmerett og vi hadde sløyd, og på sett og vis var jeg enig med klassevenninne mine når de sa at det ikke spilte noen rolle om jenter stort sett valgte omsorgsyrker, mens gutter valgte blandt flere og bedre betalte jobber. Så lenge de velger selv, mente jentene i klassen min. Så lenge det er fritt valg. Det var et argument det var vanskelig å si i mot. Fritt valg. 

Vår generasjon er ekstremt opptatt av valg. Fritt valg er bra. Øverste hylle. Da må det også være OK dersom en av oss velger å bli hjemme med ungene fordi mannens jobb er bedre betalt, sier noen av mine venninner. 
- Det er også feminisme, sier de. 

Jeg vrir meg i stolen. Feminisme for vår generasjon, i vår del av verden, handler nødvendigvis mye om verdier. Det feminine skal ha samme verdi, både økonomisk og sosialt, som det maskuline. Det skal være like kult for en gutt å være «jentete» som det er tøft for ei jente å være «guttete». Det maskuline skal ikke legge premissene for hva som er bra og morsomt og stilig. Her er det langt igjen. Men dette er ting det er vanskelig å fikse ved å marsjere rundt i stuen. Jeg tror feminisme for vår generasjon må handle om ikke å bli blaserte. Er det OK dersom ei jente jeg kjenner bestemmer seg for å bli hjemme med ungene? Ja, det er det kanskje. Er det OK dersom alle jenter jeg kjenner bestemmer seg for det samme? Er det fritt valg? En del av mine venninner mener at feminisme i dag handler om solidaritet med damer i tredje verden. 
- Der er det dårlig med likestilling der, Hilde. 
- Der er det ikke mye fritt valg må du tro. 

Det er kanskje riktig. Men solidaritet handler om å ikke bli overlegen. Patronising & condescending, det er to gode engelsk ord jeg lærte noen år etter at jeg hadde sett meg mett på Mary Poppins. Det har vi ingen grunn til å være. Så langt har vi nemlig ikke kommet hos oss heller. Jeg tror vi må holde litt øye med oss selv. Hvor mange mannsjåvinistiske vitser tåler vi? Hvor stramme bh'r velger vi? Hvor mange ganger tar vi oppvasken fordi kjæresten jobbet så seint og har hatt så mye å gjøre i det siste? Hvor mange av venninnene våre velger dårligere betalte jobber enn kjærestene sine? Det er feminisme for meg. Som sagt: ikke ting det er enkelt å fikse på ved å marsjere rundt i stua. Men kanskje det hadde gått an å fikse hvis man kunne fly under en svart paraply? I så fall ville jeg flydd over London. I rosa kjole. Well done, Sister suffragette. 

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.