- I 13 års alderen hadde jeg avansert til å brenne en klassekompis sine mykpornoblad og fått blått belte i tae kwon do.

En stemme for matriarkatet

Mamma snakket som den eneste kvinnen på foreldremøter på barnskolen. Hun snakket mye og ofte. Det var ingen andre mødre som noensinne reiste seg. I ettertid har jeg lurt på hvordan det har påvirket meg.

 

I fjerde klasse markerte jeg meg ved å skrive et langt og indignert klagebrev til rektor om forskjellsbehandling i klassen vår. Der var det sånn at guttene slapp unna å rydde fordi, de i følge læreren vår, ikke var så flinke til det – dessuten «bråkte de så fælt». Vi jentene derimot ryddet og var stille. Jeg mente dessuten at gutta fikk bedre oppfølging og mer støtte, mens vi jentene gjorde oss dummere enn det vi var. Jeg leste klagebrevet opp foran hele klassen og gråt etterpå. Ingen av jentene visste hva de skulle si, på det tidspunktet var vi endelig over guttelus og jentelus, vi var på det vidunderlige første flørtestadiet hvor klassefester handlet om å kaste flest mulige kurongbrikker på hverandre. Det var ingen jenter som ville støtte meg og dermed risikere å bli upopulære. Ynkrygger.

Ballespark

Når jeg nå velger å være personlig og fortelle om dette så er det for å forklare hvordan du blir av å vokse opp i et matriarkat. Med all respekt for min kloke far, har det aldri vært noen hemmelighet at min mor var hjernen bak familien. Hun styrte hele verden fra stuebordet, gjerne akkompagnert av et glass tørr hvitvin. Hun har alltid vært mitt store idol og jeg ville være akkurat som henne. Derfor var jeg praktiserende feminist allerede som tiåring. Som andre prøver å få gode karakterer for å tilfredstille sine foreldre gikk jeg mer drastisk til verks. I 13 års alderen hadde jeg avansert til å brenne en klassekompis sine mykpornoblad og fått blått belte i tae kwon do. Jeg ble jo selvsagt sendt på selvforsvarskurs sammen med andre døtre av kvinnefronten. Vi lærte imponerende mange effektive ballespark.

«Vi slår til»

Hele min barndom bar preg av at kvinner kan og kvinner vil. Selv leker med venninner dreide seg om mødre. Der andre kanskje leker mann, kone og barn med sine dukker lekte jeg og min venninne slitne karrieremødre som kom hjem fra jobb og ba dukkene våre, Lisa og Lulu (min selvfølgelig farget fra Afrika) om å gå inn på rommet så vi kunne slappe av. Vi lekte detektivheltinnene Cagney og Lacey (noen som fremdeles husker dem?) og løp rundt med pistoler i veskene og kjørte bil og fakket skurker. Vi lagde avis også, - jenter foren dere i jentekampen! Avisen hadde den fengende tittelen V.S.T som sto for Vi Slår Til. Vi solgte avisen på 8. mars på Youngstorget og den solgte godt. 

Utflod og mens

Alt ved det å være jente var greit i min barndom. Selv utflod og menstruasjon ble snakket om, og min mor, som var lege, ble intervjuet i Kvinner og Klær om at det å ha utflod var bra. Etter det ble samtlige jenter i klassen sendt hjem til meg og mamma for å lære litt om menstruasjonen. Vi satt med tepper rundt oss og drakk te mens mamma tegnet og forklarte. Alt var åpent og skulle snakkes om. Og som jeg husker det endte aldri eventyrene ved at Tornerose kysset prinsen eller omvendt. Tornerose og Prinsen laget og fødte flere barn (hvordan fikk jeg forklart i detalj) og så fikk Tornerose seg en bra karriere. Så jeg stemmer for matriarkatet!

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.