Kvinner i arbeidskonflikt

70-årene var preget av streiker og arbeidskonflikter. For kvinnebevegelsen, og særlig for Kvinnefronten var støttearbeid til kvinner i arbeidskonflikter viktig. Følgende opplysninger er hentet fra Sosialitisk årbok fra 1973, 1974 og 1977.

1969

8. mars, 10. og 24. april - 28. mai

Streik i barnehager over hele landet.
Omfang: 8. mars: 150 kommunetilsette barnehagelærarar utafor Oslo. 10.april: barnehagelærarar tilsette i Norges Husmorforbund. 23. april: I alt streikar 550 barnehagelærarar i heile landet - 500 tilslutta Norsk Lærarlag. 359 i Oslo. Har hatt følgjer for 10 000 barn - 4000 i Oslo.

Årsak: Løns- og avansementsvilkår.
Aksjonene fikk full støtte frå Norsk Lærarlag og foreldre som arrangerte støttedemonstrasjon.

1970

16. september - 23. september

Streik i Braathens SAFE.
Omfang: 96 flyvertinner var i streik. Dette rammet 2500-3500 passasjerer daglig. 10 mannlige pursarer ble brukt som streikebrytarar. Årsaken til aksjonene var misnøye med lønns- og arbeidsforhold. Flyvertinnene kom ikke under arbeidervernloven.

1972

Medio mai - ultimo juli

Streik på Hildre Fiskevegnfabrikk A/S, Brattvåg på Sunnmøre.
Ca. 20 kvinnelige forsynknytere som var hjemmarbeidere ved fabrikken streiket i over to måneder på grunn av misnøye med lønnsforholdene. Kvinnene hentet materialet selv, knyttet, buntet og brakte det ferdige arbeidet tilbake til bedriften. For dette fikk de brutto kr. 3,20 pr. 1000 knuter. Etter arbeidstakernes oppgave var gjennomsnittlig timefortjeneste kr. 4,80. For henting og bringing fikk de ingen godtgjørelse. Kvinnene sendte i mars et brev til bedriften med krav om lønnsforhøyelse på kr. 1,80 pr. 1000 knuter, men fikk ikke svar fra beriftsledelsen.

Hjemmearbeiderne i Brattvåg var ikke organiserte. De streikende henvendte seg til arbeidstilsynet, først det kommunale, så det statlige. Arbeidsrådet henviste til Hjemmearbeidsrådet som avviste saka.

4-5 streikebrytere fra nabokommunen gjorde sitt til at de streikende stilling ble svekket.
Det stedlige arbeidstilsyn ble bedt om å skaffe opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår.
Hjemmearbeiderne og de fast ansatte tok i juni skritt for å la seg organisere.
Moralsk og økonomisk støtte til de streikende fra mange kanter av landet: Kvinnefronten i Oslo, verkstedklubben ved den største bedriften i Brattvåg, Norsk Kvinnesaksforening, Universitetene, SFs sentralstyre...

14. juni

Streik på Ullevål Sykehus
Omfang: 25 renholdsarbeidere (transportpersonell og bademester ved medisinsk mottakelsesavdeling). Full oppslutning fra alle 125 transportarbeidere ved sykehuset:
Årsak: Uenighet med kommunale myndigheter om smusstillegg for ubehagelige arbeidsforhold.

18. september - 2. oktober

Streik ved sykehusene
Omfang: 300 sykepleiere ved forskjellige avdelinger tatt ut til punktstreik. Streiken førte til at pasienter måtte utskrives midlertidig.

Årsak: Opprinnelig krav om heving av sykepleierlønningene tre lønnsklasser, senere krav om to.
Resultat: Streiken brakt inn for Arbeidsretten som erklærte den ulovlig og tariffstridig. 30/9 trådte advokat Leon Bodd inn som «privat mekler». 1/12 godtok 65% av de statsansatte sykepleierne ved uravstemning forslaget til ny tariffavtale mellom Staten og Norsk Sykepleierforening. Avtalene gikk ut på redusert arbeidstid og noen lønnstillegg.

Diverse: Aksjonen hadde støtte fra 11 000 sykepleiere og var planlagt gjennomført i tre puljer.
Det ble gjennomført sympatistreiker og støtteaksjoner flere steder.

1973

2. april - medio mai

Streik ved Norsk Rengjøringsselskap A/S - Kongsberg Våpenfabrikk.
Omfang: 38 reingjøringskvinner.

Årsak: Reingjøringsselskapet som hadde kontrakt om vasking på våpenfabrikken hadde etter et ønske fra denne utarbeidet ny arbeidsordning for å skjære ned på utgiftene. Dette ville gi mer arbeid og mindre lønn.

Tillitsmannsreaksjoner: Ingen støtte fra Arbeidsmannsforbundet. Støtte fra bedriftsklubben etter streikebrytertrussel. Støtte fra den lokale samorganisasjonen.

Resultat: Selskapet erklærte streiken ulovlig og tariffstridig og truet med oppsigelse, arbeidsrett og streikebrytere. Arbeidet ble gjenopptatt etter mekling, men 10.april ble kvinnene permittert på ubestemt tid. De møtte på jobben for å hindre streikebrytere. streiken ble brakt inn for Arbeidsretten som ikke tok stilling til den, men oppnevnte en voldgiftkomitésom skulle vurdere arbeidsnormene.

1974

12.-27.  juni

Streik i private rengjøringsselskaper
Omfang: Ca. 1100 reingjøringsassistenter som var organisert i Norsk Arbeidsmannsforbund. 600 var ansatt i Norsk Rengjøringsselskap. Permitteringer, permisjonsvarsler og stans på flere arbeidsplasser pgs. de etter hvert helsefarlige arbeidsforhold.

Årsak: Krav om å få samme tariff som mannlige industriarbeidere. Reingjøringsassistentenes timelønn var mellom 11,66 og 11,91 pr. time. De framsatte krav om kr. 16,50 pr. time første avtaleår og ytterligere heving med kr. 1,80 andre avtale år.

Resultat: Arbeidsmannsforbundet og NAF aksepterte Riksmeklingsmannens forslag for ny to-årig avtale.
Diverse: De streikende fikk støttebidrag og sympatierklæringer fra hele landet.

1975

13. april

Tre kvinner i høvleriet innkalles til bedriftsledelsen. Menn skal inn i jobbene deres. Bedriftsledelsen ønsker at de skal slutte frivillig for å unngå å måtte si dem opp. Kvinnene sier nei. 15. april får 13 kvinner, 6 menn og 2 unggutter oppsigelse i postkassa – siste arbeidsdag blir 11. juni. Umiddelbart etterpå sender kvinnene inn protest om at oppsigelsene er kvinnediskriminerende. Etter en lang kamp får seks av kvinnene beskjed om at oppsigelsene er trukket 11. juni.

1976

Februar

Helt i begynnelsen av februar startet den såkalte «Krysset-konflikten». To ansatte ved kolonialforretningen Krysset i Bodø, Randi Gjersvik og Ruth Karin Roald gikk til streik fordi butikkens disponent nektet å inngå tariffavtale.
5. mars blir kvinnene oppsagt fra sine stillinger. Disponenten grunngir oppsigelsene med at det ikke lenger var omsetningsmessig dekning for de to stillingene det her dreide seg om.

Den 9., 10. og 11. juni gikk Braathens og SAS til sympatistreik med de to streikende i «Krysset-konflikten». Begge flyselskapene – som var plukket ut av Handel og kontor – ville sløyfe Bodø disse dagene.

I en enstemmig kjennelse slo Arbeidsretten 17. juni fast at sympatiaksjonene i forbindelse med «Krysset-konflikten» var lovlige. Det var Norsk Arbeidsgiverforening som hadde brakt saken inn for Arbeidsretten. Etter at Arbeidsretten slo fast at oppsigelsen av kvinnene hadde vært ugyldig nektet fremdeles arbeidsgiver å la kvinnene få jobbene tilbake, Handel og Kontor gikk derfor til politianmeldelse av disponenten. Han ble dømt til å betale en bot på 1000 kr, men nektet å betale. Saken gikk videre til Bodø Byrett.

Oktober

Tre kvinnelige arbeidere ved firmaet Per Hestvik Co i Mo i Rana ble sagt opp med begrunnelse at de var medlemmer i Kvinnefronten. Det var Bergen Bank som nektet videre kreditt til bedriften dersom de tre kvinnene ikke ble sagt opp.

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.