Likelønn

Så tidlig som i 1889, på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris, ble det fattet et vedtak om lik lønn: «Arbeiderne skal betrakte arbeiderskene som likeberettigede medkjempere og strebe etter å gjennomføre prinsippet: Lik lønn for samme arbeid.»

Hovedregelen i yrkeslivet i Norge var i mange år at kvinnelønnen lå på ca. halvparten av menns lønn for samme arbeid. Inntil midten av 1960-åra var lønnssystemet bygget opp slik at kvinnelige arbeidere og funksjonærer ble betalt med lavere lønn enn mennene etter en egen lønnsskala. I 1952 gikk Handel og kontor til streik bl.a. fordi forbundet ikke kunne godta et forslag som ga kvinnene bare halvparten av det mennene skulle få i lønnstillegg.

I 1959 opprettet regjeringen et Likelønnsråd. Det besto inntil 1972 da det ble erstattet av det nåværende Likestillingsrådet. Likelønnsrådet ble i sin tid opprettet for å fremme gjennomføringen av ILO-kovensjonen nr. 100, en internasjonal overenskomst om lik lønn for arbeid av lik verdi. Rådet fikk aldri noen vital betyning for dette arbeidet.

I 1970 tjente kvinnelige industriarbeidere gjennomsnittlig 25 prosent mindre i timen enn sine mannlige kolleger.

«Bestemmelsen om likelønn blir omgått ved at kvinnene får de dårligst betalte jobbene, særlig i service og funksjonæryrkene. I de bransjer som er dominert av kvinner er lønnsnivået betydelig lavere enn i de bransjer hvor mennene dominerer.»

Faglig kvinnepolitikk - Hvor går LO

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.