Da kvinnene kom for fullt

- endringer i yrkesaktivitet i 1970-åra.

Følgende tekst er utdrag fra artikkelen «Da kvinnene kom for fullt. Endringer i yrkesaktivitet i 70-åra» skrevet av Anne Lise Ellingsæter og Gunvor Iversen. Hele artikkelen er publisert i Plan & Arbeid nr. 2, 1985. Utdraget er brukt med tillatelse fra artikkelforfatterne. 

Det er etter hvert et velkjent faktum at 1970-åra var tiåret da kvinners yrkesdeltaking økte med voldsom fart. I tillegg til den kvinnepolitiske kampen som ble ført i offentlighetens lys, foregikk det en liten revolusjon i det skjulte: Økt yrkesaktivitet blant kvinner og framveksten av deltidsarbeidsmarkedet. I 1980 hadde 73 prosent av kvinner i alderen 20-54 år inntektsgivende arbeid mot bare 44 prosent 10 år tidligere. Andelen av kvinnene i disse aldersgruppene som arbeidet deltid, økte i samme perioden fra 27 prosent til 52 prosent.

Hvordan kan endringen forklares?

At kvinners forhold til arbeidsmarked endret seg, gir signaler om endringer i andre institusjonelle forhold i samfunnet. Demografiske og økonomiske forhold er grunnleggende for hvordan kvinner tilpasser seg familie og arbeidsliv. Endringer i giftemålsatferd og fruktbarhet har betydning for kvinners rolle i familier. Etterspørselsstrukturen på arbeidsmarkedet har avgjørende betydning for gifte kvinners arbeid. Men holdninger til gifte kvinner og markedsarbeid er også viktig.

Endringer i kvinners familiesituasjon

Ekteskapsinstitusjonen og dens betydning for den kjønnsmessige arbeidsdelingen har i flere tiår blitt trukket fram som den viktigste forklaringen på kvinners lave yrkesdeltaking. Fram til 1970 sank kvinners ekteskapsalder, og andelen kvinner som giftet seg økte. I 70-åra gikk ekteskapsalderen opp, og færre giftet seg. For mange har imidlertid ekteskapet blitt erstattet med samliv uten vigsel.

Skilsmissehyppigheten har økt. Mye tyder på at ekteskapet har blitt mer usikkert som forsørgelsessystem for kvinner. Gjennomsnittlig antall barn pr. ekteskap har blitt redusert. Samtidig har tiden mellom fødslene blitt kortere. Barnefødselsperioden har dermed blitt kortet inn.

Endringer i etterspørselen etter arbeidskraft

Offentlig, sosial og privat tjenesteyting hadde en økning i andelen utførte årsverk i 10-årsperioden. En stor del av denne sysselsettingsøkningen skjedde i offentlig sektor, i kommunale og fylkeskommunale virksomheter. Helsestell og utdanning er her viktige sektorer. Ved inngangen til 70-åra var det ikke noen reserve av mannlig arbeidskraft til å dekke den økte etterspørselen. I tillegg kom sysselsettingsveksten innen yrkesområder som kvinner tradisjonelt har utført og også utdannet seg for.

Deltidsarbeidets framvekst

I 70-åra økte tallet på sysselsatte, men totalt antall timeverk som ble utført, økte lite. Det eksisterende arbeidet ble fordelt på flere personer. Deltidsordningene er særordninger på arbeidsmarkedet som har presset seg fram uten myndighetenes medvirkning og styring. Disse ordningene har imidlertid vært en av de viktigste forutsetningene for den økte yrkesaktiviteten blant kvinner.

Deltidsøkningen i 70-åra kan forklares ved at det har skjedd en tilpasning av etterspørselen etter arbeidskraft til den endrede sammensetning av tilbudet. Samtidig har det skjedd en endring i nærings- og yrkesstrukturen slik at andelen arbeidsplasser der deltid er en fordel, har økt. I tillegg kommer institusjonelle ordninger. For eksempel har generelle arbeidstidsforkortelser ført til at bedrifter kan ha vansker med å dekke personalbehovet bare med heltidsansatte.

Holdningsendringer

Disse strukturelle endringene samt en økning i utdanningstilbøyeligheten blant kvinner, falt i tid sammen med at den aktive kvinnebevegelsen stilte spørsmålstegn ved kvinners tradisjonelle familierolle. 70-åra betydde også en holdningsendring til gifte kvinners yrkesarbeid. Holdningsendringer gir likevel ingen uttømmende forklaring på endringer i kvinners yrkesaktivitet, ettersom holdninger i høyeste grad påvirkes av arbeidsmarkedets struktur og virkemåte.

Hvordan utviklet kvinnesysselsettingen seg?

Utviklingen kan oppsummeres slik: Økningen i yrkesaktiviteten blant kvinner skjedde særlig i form av deltidsarbeid. Antallet kvinner som arbeidet heltid økte også, men i mye mindre omfang.Kvinners deltaking på arbeidsmarkedet kan være i ferd med å nærme seg menns, i alle fall i visse aldersgrupper. Særlig gjelder dette aldersgruppen 35-44 år. Dette var også den aldersgruppen som sterkest økte sin yrkesdeltaking i tiåret.

Følger man yrkesaktiviteten til kvinner som var i ulike aldersgrupper i 1970 og ser på yrkesaktiviteten til de ulike gruppene når de var blitt ti år eldre i 1980, viser det seg at yrkesaktiviteten økte innen alle aldersgrupper.

Nyrekrutteringen til arbeidsmarkedet skjedde i hovedsak blant unge kvinner som enten gjennomløp, eller var i ferd med å avslutte, perioden med de største omsorgsbelastningene. I 1970 var for eksempel 41 prosent av kvinnene som var 20-24 år, yrkesaktiv. I 1980, da disse kvinnene var blitt 30-34 år, var hele 72 prosent aktive. De yngste kvinnene ble helt klart rekruttert til deltidsarbeid.

Ekteskapelig status har etter hvert fått mindre betydning som forklaringsfaktor for kvinnelig yrkesdeltaking, men gifte kvinner arbeider oftere deltid enn ugifte kvinner. Veksten i kvinnelig yrkesaktivitet berørte kvinner med barn i alle aldre. Sterkest var økningen blant kvinner med yngste barn mellom 3 og 6 år.

For alle kvinner sett under ett økte yrkesaktiviteten i alle utdanningsgrupper, men mest for dem med midlere utdanning. Høyest utdanning gir fremdeles høyest yrkesdeltaking, lavest utdanning gir lavest yrkesdeltaking. Dessuten er delen heltidsarbeidende størst blant kvinner med høyere utdanning.

Artikkelen bygger på en større forskningsrapport, «Endringer i kvinners arbeidsmarkedstilpasninger», SØS nr. 55, Statistisk Sentralbyrå 1984.For det tallmessige underlag for konklusjonene i artikkelen og referanser til annen forskning forfatterne har støttet seg til, vises til denne publikasjonen.

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.