Hovedsiden > Tidslinje for abortkampen i Norge 1899 Rundskriv fra Justisdepartementet presiserer at provosert abort bare kan betraktes som berettiget når det gjelder å fri den gravide fra en fare som bare kan unngås ved at graviditeten blir avbrutt, likeledes når kvinnen har så trangt bekken at en normal fødsel ikke kan finne sted 1902 Straffeloven av 22. mai 1902 § 245 lyder «Kvinde, der ved fordrivende Midler, eller paa anden Maade retsstridig dræber det Foster, hvormed hun er svanger, eller medvirker hertil, straffes for Forsterfordrivelse med Fængsel indtil 3 Aar. Gjør nogen anden end Moderen sig skyldig i Fosterfordrivelse eller medvirkning hertil, straffes han med Fængsel i mindst 2 Aar, men fra 6 Aar indtil på Livstid, saafremt hun som Følge av Forbrydelsen omkommer.» 1915 Katti Anker Møller holder foredraget «Moderskapets frigjørelse» i Stemmerettsforeningen 1913 Abortkampen begynner i Norge. Katti Anker Møller tar til orde for at kvinner skal kunne oppsøke leger for å foreta abort. Antallet behandlede aborter på Ullevål sykehus dette året er 31 1918 Antallet behandlede aborter ved Ullevål sykehus er 227 1920-29 Hundre personer dømmes etter §245, de fleste er kvakksalvere 1924 23. april åpnes det første mødrehygienekontoret i Oslo som resultat av et samarbeid mellom Katti Anker Møller og Arbeiderpartikvinnene. Kontoret gir konkret hjelp med prevensjon og driver opplysningsvirksomhet 1929 Antallet behandlede aborter ved Ullevål sykehus er 357 1934 Justisdepartementet setter ned en komité for å omarbeide straffelovens § 245 og lage forslag til en egen abortlov. Lege Tove Mohr, datter av Katti Anker Møller, sitter i komiteen 1935 207 000 abortmotstandere skriver under på opprop mot komitéinnstillingen. Etter press fra Bondepartiet skrinlegger Arbeiderpartiet innstillingen, som aldri blir behandlet 1940-45 Nazistene stenger alle mødrehygienekontorene og brenner alt materialet deres. Arbeidet med ny abortlov stopper opp 1950 Mødrehygienekontoret i Oslo åpner det første rådgivningskontoret for abortsøkende kvinner. 1/3 av kvinnene som oppsøker kontoret, er ugifte. Halvparten av dem som får avslag på abortbegjæringen, fullfører ikke svangerskapet. På 50-tallet finner det sted ca. 3000 legale aborter og 7000 – 10 000 illegale aborter i året 1956 Straffelovrådet kommer med forslag til abortlov. De vil demme opp for flommen av illegale aborter, uten å åpne noen vesentlig friere adgang til legal abort 1960 Stortinget vedtar en ny abortlov. Abort blir tillatt utført på sykehus dersom en nemnd av leger godkjenner inngrepet. Abort blir ikke tillatt på sosiale indikasjoner, og illegale aborter er fortsatt straffbart for kvinnen. Loven bli iverksatt 1. februar 1964 1964-74 Antallet aborter som slipper inn i helsevesenet stiger raskt. Fra ca 3000 i 1964 til ca 15 000 i 1974. Innvilgelsesprosenten i nemndene øker fra 72 prosent til nesten hundre prosent i samme periode 1969 Arbeiderpartiet programfester selvbestemt abort og setter startskuddet for en ny runde i abortkampen 1970 Oslo Arbeidersamfunns kontor for prevensjon og abort åpnes, med Aud Blegen Svinland som leder 1971 Sosialistiske Legers Forenings Klinikk for seksuell opplysning åpnes 1973 9. november er internasjonal abortdag, med demonstrasjonstog i Oslo, Vest-Tyskland, Østerrike, Danmark og USA 1974 Nyfeministene, Kvinneforbundet, Kvinnefronten og Norsk Kvinnesaksforening danner «Kvinneaksjonen for selvbestemt abort» i Oslo. Leger og helsepersonell med tilknytning til Arbeiderpartiet og SV og representanter fra fagbevegelsen stifter «Opplysningsutvalget for selvbestemt abort». Da Kvinneaksjonen ble danna i Trondheim, slutta kvinnegruppene i Samorg, DNA, AKP og SV seg til aksjonen der. 1974 30. oktober leverer Folkeaksjonen mot selvbestemt abort sitt opprop mot abortlov. 610 000 har skrevet under 1975 Forslag om selvbestemt abort er oppe i Stortinget. Det faller med én stemme, da Sosialistisk Valgforbundsrepresentant Otto Hauglin stemmer mot forslaget. Sosiale indikasjoner for abort blir nå godtatt, men nemndene består, og illegal abort er fortsatt straffbart for kvinner 1978 8. mars går det 20.000 i tog over hele landet, selvbestemt abort er sentralt krav alle steder 1978 30. mai vedtar Stortinget lov om selvbestemt abort 1978 Biskop Per Lønning trekker seg fra sitt embete i protest Kilder: