Abortmotstanderne

Samtidig som kvinnebevegelsen mobiliserte for selvbestemt abort i 1974 ble motstanden mot endringer i abortloven mer markant. Blant motstanderne var Kristelig Folkeparti, Kristelig Legeforening, Norsk Sykepleierforbund og Norsk Gynekologisk Forening. 

«Folkeaksjonen mot fri abort» hadde blitt etablert etter initiativ fra Vårt Land, og aksjonen samlet inn 610 000 underskrifter. 

Hans Olav Tungesvik var formann, og på aksjonens første pressekonferanse erklærte han: «Dette er først og fremst en ja-aksjon. Et ja til vern om fosteret og et ja til kvinner med vanskelige livsvilkår.» 

Per Lønning, tidligere biskop:
«Det ble for en tid siden oppstuss i endel av den abortvennlige presse fordi et kristent ungdomsmagasin hadde sammenlignet dagens abort-forkjempere med dem som i sin tid lot småbarn 'gå gjennom ilden for Molok' (sml. 2. Kong. 23, 10, Jer. 7,31 med henvisninger). Dvs. lot sine små barn brenne til avgudens ære for på den måten å kjøpe seg velstand og velvære til vederlag.

Sammenligningen kunne virke drastisk og var muligens gjennomført noe raskt og uten tilstrekkelig markering av hoved-pointet. Den er imidlertid ikke uten videre å avvise. Sikkert var det vanskeligstilte og ulykkelige foreldre som i sin tid mente å ha funnet en siste utvei til å berge livslykken for seg og sine – ellers grep de vel ikke til så skremmende et alternativ. Ved ofringene dreide det seg formodentlig om barn som var altfor små til å oppfatte hva som foregikk og til derfor å kjenne noen angst, og det bør kunne regnes med at avlivingen foregikk på en etter omstendighetene human måte. Pointet er at man søker å sikre liv, lykke og levestandard ved å ofre liv. Dette er Molokdyrkelsens nerve.

Å bli brent er i seg selv ikke noen mer inhuman skjebne enn å bli sugd eller skrapt ut av en livmor. Den eneste forskjellen mellom Molok-ofringen og de mer enn 30 daglige abortinngrep ved norske sykehus er for så vidt tidspunktet når det skjer. Men hvordan kan man egentlig se på grensen mellom født og ufødt liv som noen absolutt grense i denne sammenheng? Også et foster kan reagere på smerte, hvor går grensen? Jeg har hørt leger berette om fosteret som har ynket seg under operasjonen.»
«Bibelen og abort-debatten», Kirke og Kultur nr. 4/ 1974

Kåre Kristiansen, politiker Kristelig Folkeparti:
«Og det man nå ønsker å innføre, er at ett menneske, nemlig moren, på et helt subjektivt grunnlag skal kunne avgjøre dette. Her behøver det ikke engang være spørsmål om en sosial nødsituasjon. Det kan være – som det har vært nevnt i denne debatten – ut fra bekvemmelighetshensyn.»

Sitatet er hentet fra «Vet de hva de snakker om? Abortmotstanderne og virkeligheten» av Else Michelet, 1975.

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.