Aksjonen mot Hyrdebrevet

Søndagen før Lov om selvbestemt abort skulle bli vedtatt på Stortinget i 1978 offentligjore biskopene i Den norske kirke et «hyrdebrev» mot abortloven. Dette ble lest høyt fra prekestoler over hele landet.

- Hyrdebrev har blitt brukt svært sjelden i Norge. Under krigen sendte biskopen ut et hyrdebrev mot nazistene. Men det var snillere enn det hyrdebrevet som ble sendt ut mot kvinner som tok abort, forteller Inge Ås, som var aktiv i nyfeministgruppa «Kvinneaktivistene». 
- Dette var et frontalangrep på enkeltkvinner og fyllt av løgner om en støttende kirke. 

Kvinnene i Arbeiderpartiet tok initiativ til en underskriftskampanje til støtte for hyrdebrev-demonstrantene. «Vi kvinner vil ikke lenger la oss by åpenlys kvinneforakt fra kirkens side» uttalte Aud Blegen Svindland, forkvinne i Arbeiderpartiets Kvinnesekretariat. Kvinnene samlet inn 10 000 underskrifter på én uke. Støtteerklæringer strømmet inn til hyrdebrev-demonstrantene. (På bildet overleveres underskriftene)


Protest

Da biskop Andreas Aarflot skulle lese hyrdebrevet for en fullsatt Ullern kirke var kvinneaktivistene klare. De hadde dessuten med seg noen støttespillere fra Soperligaen – en gruppe modige homser som ofte stod side ved side med feministene. De troppet opp i Ullern kirke for å protestere mens brevet ble lest. Med seg hadde de to sammenrullede paroler, «Nei til kirkens kvinneforakt!» og «Se på kirkens dobbelmoral! Hvor er hyrdebrevet mot krig, tortur m.m.». 

Det aktivistene ikke visste var at Ullern kirke hadde 75-års jubileum. Så i kirken var både Kongen og Oslos ordfører, samt en stor gruppe fremtredende rikspolitikere, møtt fram til festgudstjeneste. Fjernsynet var også til stede for å overføre det hele.

Ut av Guds hus

Nobelt besøk stoppet ikke kvinneaktivistene. Da Hyrdebrevet skulle leses, rullet de bannere ut mens de blåste i fløyter. Det varte ikke lenge før den lille gruppa var omringet av kirketjenere som fikk urostifterne ut fra Guds hus i en fart. 

- Kirketjenerne tok kvelertak på flere og slengte oss inn i steinveggen. Utenfor ventet politiet. Så ble vi arrestert og satt på glattcelle. Våre mannlig støttespillere «skrullet» så godt de kunne mot politiet og fungerte som lynavledere når det gjaldt politiets sinne mot oss. En spesiell form for maskulin beskyttelse kanskje, ler Ås.

Ro og orden

Hos politiet fikk aksjonistene bøter på 800-1000 kroner hver. Men de nektet å vedta bøtene og det ble rettssak. Der ble de beskyldt for å ha forstyrret offentlig ro og orden gjennom å avbryte gudstjenesten. Aksjonistene nektet straffeskyld, det var ikke de som hadde avbrutt gudstjenesten, det var det Aarflot som hadde gjort med Hyrdebrevet sitt. 

Aud Blegen Svindland, forkvinnen i Arbeiderpartiets Kvinnesekretariat, vitnet i rettssaken om hvordan kirken aldri hadde gjort noe bra for kvinner og kvinners rettigheter. De tiltalte gjorde det hele til et teaterstykke, noe de mente hele rettsaken egentlig var, ved at mennene stilte i kjoler og flere av kvinnene i dress. Når dommer og advokater stiller «kostymer», skulle ikke de være dårligere. Men til tross for en engasjert forestilling ble kvinnene dømt.

Egen rettssak

Inge Ås hadde for øvrig sin egen rettssak, hun var borte da de andre ble dømt. I den stilte hun i egen dommerkappe med kvinnemerker på, og med innlærte juridiske formuleringer. Det falt ikke i god jord hos dommeren, som var rasende og skjelte henne ut på bakrommet. Uten noen vitner.

Støttekonsert

 Mange kunstnere stilte gratis på støttekonsert på Club-7 i etterkant av saken for å samle inn penger til å dekke bøtene. Sjelden har en aksjon fått så mye positiv presse som denne. Harald Heide Steen var konferansier, og mange kunstnere stilte opp til et fullstappet Club-7 arrangement.

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.